Vi har blitt stoppet av politiet. Det måtte jo skje, vi har ventet en stund på dette. Politiet her er passelig korrupt så hvis man MÅ stoppe for de så er det bestikking som gjelder for å slippe unna en eller annen latterlig anklage som ikke er sann. Det er vanlig at de stopper en gruppe med 10-15 mopeder når politiet ikke har nok lunsjpenger for å si det på den måten. Hvis du har mulighet til å kjøre unna når de huker deg inn, gjør for all del det, hvis ikke, vel, da må du kjøpe deg ut. Da er det bare å ha 20.000- 50.000 rupiah (10-25 kroner) lett tilgjengelig og kanskje en pakke røyk så de lar deg kjøre videre. (Det er lurt å ha et par forskjellige merker tobakk under setet for man vet jo aldri hvilket merke politimannen liker best).

Les videre

Det har visst blitt vinter, eller det har nok vært vinter en stund. Det er bare at den indonesiske vinteren kan være vanskelig å fange opp for en nordmann. Det eneste du kan se det på er at de lokale kanskje tar på seg en jakke om det kommer en sky foran sola eller på kveldstid. På kvelden er det gjerne litt tykkere jakke som gjelder, kanskje til og med et skjerf.

Les videre

Nå har snart Espen vært hjemme i nesten to uker og i morgen kveld er han tilbake igjen. Så hva har jeg holdt på med da nå som jeg har vært helt alene…

Les videre

Endelig hjemme, tilbake på Bali og ja, det føles faktisk som hjemme nå. Vi har flyttet inn i den bungalowen vi hadde før vi dro og trives godt her selv om Espen kunne tenkt seg et basseng. Jeg hadde vel ikke takket nei til det jeg heller.

Les videre

I Unawatuna sjekket vi inn på Nor Lanka hotell som drives av Helge og Anoma fra Drammen. Her var det kjempehyggelig og vi har kost oss veldig her. Stor stas å spise pølser og poetstappe til lunsj den første dagen, det smakte nesten som hjemme. Vi er ikke de som tar med oss brunost når vi reiser så av og til er det godt med smaker som man kjenner igjen :)

Les videre