For utenom hunder uten bakhode og påkjørte katter finnes det mange andre dyr på Borneo. Noen er veldig skumle, du vet, slanger, edderkopper, scorpioner og sånn. Har hørt om en type edderkopp som er så giftig at om du blir bitt av den på hånda må du amputere hele armen hvis du vil leve (?) (Det gjelder riktignok de som reagerer på den, men det blir jo som veps, mange som ikke tåler det) Det værste er at den typen er ikke stor heller så den ser ut som en vanlig norsk husedderkopp, grøss. Det finnes en type edderkopp her da som er STOR. Den er like stor som en middagstallerken og de kaller den rett og slett bare 'bird eating spider'. Nydelig! Den gjør som navnet tilsier, spiser fugler, Ææææ! De bor høyt oppe i trærne og om kvelden og natta slipper de seg ned på fuglene som sitter å sover og spiser de.

Det er koselige dyr her også altså sånn som Slow Loris for eksempel. Dette er jo en helt vanvittig søt liten sak med sine digre øyne. Jeg sa til Espen at jeg ville ha en sånn etter å ha sett en snutt på YouTube. Det er desverre en trua dyreart så ingen fare for at jeg kommer hjem med en sånn. Er forresten også usikker på hva Zelda (katten vår) hadde gjort med den.

Les videre

Det er mye hunder her og de tilhører ingen. Siden vi ofte henger på denne resturanten Tip Top ser vi mye til disse hundene, det er klart de også er her det blir jo sånn når de lukter mat. Siden de er løshunder uten noen som egentlig bryr seg om de så er de hakket mer styrt av instinkt enn de hundene vi er vant med hjemmefra. Når tispene har løpetid slåss hannhundene om å få parre seg med ho og kampen er blodig. Det er flere hunder her som har sår fra en eller annen kamp, men i går så vi en med mer enn bare et sår.

Vi hadde satt oss ned ved et bord for å bestille lunsj når hunden kom forbi med noe jeg best kan beskrive som et manglende bakhode. Noen har altså bitt av denne stakkars hunden bakhodet og store deler av nakken. Såret var nok 20-25 centimeter langt og veldig dypt. Jeg er usikker på om de hadde bitt han inn til hjernen, men om de ikke hadde det så var de ikke langt unna. det var fluer og sikkert laver som hadde full fest i såret. Jeg prøvde å ikke se på dette etter jeg hadde oppdaget hva jeg så på. Det var (beklager språket) det jævligste jeg noen gang har sett. Det blir litt sånn haka nede på knærne sjokk først. Jeg var mer enn vanlig sjokkert, Espen også. Jeg snudde meg bort for å ikke se mer, men så kom tårene, mange av dem. Jeg hulka ikke, men det bare rant og rant. Jeg synes så synd på denne stakkaren som ingen brydde seg om. Om dette mot formodning hadde skjedd hjemme hadde man jo tatt den med til en dyrlege eller (siden det er tydelig at alt håp er ute) tatt livet av den selv. Deretter ble jeg sint, hvorfor har ingen tatt livet av den her? Alt som trenges er jo en machete og det har jo typ alle. Også føler jeg meg hjelpeløs, jeg kan jo ikke ta livet av den, det er jo liksom ikke min oppgave, ikke at jeg hadde kunnet gjort det heller. Etter alt dette blir jeg kvalm og sulten jeg følte for noen sekunder siden er borte. Hunden har ikke bakhode, han har fluer og larver i hjernen og jeg kan se det.

Les videre

Bilen tok oss fram til en parkeringsplass så vi gikk det lille stykket fram til tuppen av Borneo. Knipset et par obligatoriske bilder som seg hør og bør når man finner seg selv på turistifiserte plasser, selv om det ikke er turister der.

Vi har brukt Tripadvisor appen nok en gang og fant Tommy's Place på Borneos nordligste punkt. Dette er en plass med meget enkel standard, skulle tro det var grisebillig da, men igjen siden konkurransen her er minimal blir det jo sånn. Det er også den eneste plassen som har okay internett. Av en eller annen grunn er twinrom billigere her enn dobbeltrom selv om det var motsatt i Sandakan, forstå det den som kan. Så vi har fått booket oss inn et par netter her. Etter vi hadde fått bagasjen ut av bilen og inn på rommet gikk vi ned på stranda for et bad. Stranda er 3 kilometer lang og vi var alene. Det er lavsesong her også, så det er ikke mange turister å se, men det begynner vi jo å bli vant til.

Les videre

Klar på at vi skulle reise videre til nordsiden av øya dagen etter skulle vi slappe av den siste kvelden med en god middag og heller starte tidlig på bilturen neste dag. Kvelden før dette hadde vi sittet på hotellrommet og heia på Magnus Carlsen sin siste kamp i VM. Det trakk litt ut i tid så vi bestillte pizza til hotellrommet i steden for å gå ut, latskap, ja vi vet det. Men det er ikke hver dag en nordmann blir verdensmester i sjakk så dette måtte vi se.

Vi måtte finne et nytt hotell for den siste natten, der vi hadde bodd var fullt. Etter litt googling fant vi en resturant som visstnok skulle ha god vestlig mat. Vi jaktet nemlig på en god biff denne kvelden. Denne resturanten viste seg å ligge i et type handelssentrum rett ved motorveien. Vi kan godt si at dette stedet kan sammenlignes med Svinesundparken eller Tunejordet hjemme, men det var hakket større. Her var det flere resturanter, litt normale butikker og et par hoteller. Dermed fant vi både en god resturant og et okay hotell.

Les videre

Vi har etter litt vurdering av byen Kota Kinabalu bestemt at vi leier bil og drar.

Så etter litt styr med å finne noen som vil leie ut biler så fant vi det og dro på vei mot den andre siden av Borneo. Det er nemlig på den andre siden jeg vil finne parken med orangutangene og annet snacks vi vil se.

Turen over tok noen timer og veien var kjedelig. Det er for det meste palmeplantasjer og på grunn av dette er veien også stedvis ganske dårlig fordi det er mye tungtrafikk. Men den var ganske bra på store deler av turen og vi tar oss i å tenke at både veien og trafikken er slående lik den vi er vant hjemme, sett bort i fra at vi kjører på feil side så klart. Det hele føles hakket tryggere enn på Bali. Det regnet egentlig hele veien over i innlandet, som på Bali er det regntid her også, men ved kysten blir det fint igjen.

Til og med bilutleieren ville ha en kontakt in case of emergancy som ikke var med i bilen, det virker seriøst og litt skummelt på en gang. Uansett er det sikkert greit å ha noen å ringe dersom vi blir savnet. Valget av bil falt på en Proton Myvi 1,3 liters motor. Den protesterer høylytt i høy hastighet og ved høyt turtall, men den har nå bragt oss over fjellet. Det sto mellom denne og en 0.6 liter og vi føler at vi har valgt rett :)

Les videre