Før vi dro fra Ubud satte vi i gang et lite bakeprosjekt. Mark, hundepasseren hadde bakt både brownies og cookies og dermed lurte vi på hva vi kunne bake. Egentlig kan man i teorien bake alt mulig, men (og det er et stor MEN her) er det mulig å finne alle ingrediensene? Vi bestemte oss for Oreokake. Oreokjeks finnes jo, det samme med melis, smør, fløte, kremost og sukker. Det eneste som manglet var sjokolademousse. Mark mente han hadde sett det i butikken dermed var det hele klart for shoppingtur.

Les videre

Jeg har et litt sånn elsk hat forhold til båter. Jeg synes at båter er fantastiske, jo større de er jo bedre er det. De små på 10 fot er greie når jeg skal ro inne på et fjellvann, men ellers bør de helst være digre. Jeg kan jo ikke kjøre båt, det vil si jeg kjørte en liten båt i sommer og det var jo artig, men ellers er liksom ikke det gleden. Jeg liker best å se på. Det kan naturligvis ha noe med at jeg blir forferdelig sjøsjuk å gjøre :) Både på til og fra Gili så jeg et par digre skip. Eller det vil si for de som er vant med sånne synes sikkert at det var sånn passelig stort, men jeg synes det var fantastisk. Det er noe solid og robust ved sånne store skip som gjør at jeg synes de er veldig fasinerende. Jeg liker best lasteskip og tankskip, er ikke like begeistra for Bastøferga liksom. Jeg kan sitte i timesvis å se på skip i en havn. Se de komme, gjerne bli hentet av en los da er det ekstra stas. Se de fylles med last i havna for så å reise igjen. Det samme er det med flyplasser. Jeg kan sitte i time etter time å se fly lande og ta av. Selve flyinga er ikke så gøy. Jeg har ikke flyskrekk, men etter en litt trasig opplevelse for noen år siden kjenner jeg at jeg blir litt ekstra oppmerksom på om flyvertinnene kaster alt de har i hendene, stropper fast tralla si og slenger seg ned på setet sitt for så å febrilsk fikle med beltespenna. Men før det er det vanligvis ikke noe å bekymre seg for :)

Les videre

Vi har finni et veldig fancy kaffested. Glem Starbucks, det de serverer er ikke engang i slekt med det vi har finni. Dette er altså et sted som utdanner baristaer, helst fra Indonesia, men også andre steder. De har altså kaffebønner fra hele verden. Dark roast, medium roast og light roast. Noen har mer fruktsmak og kan minne om te og andre er den mørkeste kaffen du kan få tak i. Først velger du altså hvilken kaffetype du vil ha og deretter hvilken av disse innen for din kategori som du vil ha. Det serveres naturligvis små glass så du kan lukte på bønnene før du bestemmer deg. For en trent kaffenese er dette sikkert ypperlig. Når du da har bestemt deg først for hvilken roast du vil ha, deretter hvilken type kaffe, hvor skal den være fra? Java, Sulawesi, Tanzania, Colombia?

Les videre

Nå er vi tilbake til sivilisasjonen igjen. Her er det i allefall en brukbar internettforbindelse. Det var jammen godt ikke Espen skulle jobbet på Gili for det var en tålmodighetsprøvelse å komme seg på facebook. Dermed ble det total bloggerstopp også for opplastning av blogginnlegget (julekortet) på julaften tok laaaang tid. Det vil også si at denne bloggposten sikkert blir litt lang :)

Vi har hatt en fin fin tur. På vei til båten fra Ubud ble vi kjent med Matt og Gaby, han fra London og ho fra Sveits. Det viste seg at de skulle til Gili Air de også og hadde også vært der i 2009 sånn som oss. Men vi var litt bedre forberedt på utviklingen på øya for vi var jo der i fjor også. Båten vi tok gikk bare til Trawangan (den største av de 3 øyene) så vi fire gikk sammen og spleiset på en båt som kunne ta oss til Air siden det var noe timer til rutebåten gikk. De var kjempehyggelige, de bor i London og har reist til mange av de stedene vi også har reist til i Asia, da får man fort mye å snakke om.

Les videre

Dette er årets julekort folkens

Vi ønsker dere alle en riktig God Jul.
Nyt Donald Duck, Askepott, julemat og hverandre.

Espen er travelt opptatt med første dag av dykkerkurset (julegaven) men i kveld blir det fest!

Stor klem fra Gili Air :)