Hele tiden mens vi har vært hjemme har vi hatt nydelig norsk sommervær. Bra jobba til dere som bestilte det til vi kom hjem. Garasjen har blitt både vasket og beiset. Det samme har en vegg på huset. Vi jobbet rimelig hardt i 2-3 dager for å få det ferdig og nå er det gjort, deilig! Vi har fått hilst på mange denne gangen også. Det er godt å få sett flest mulig for nå blir vi borte helt til 1. desember. Vi takker også mammaene for hotellvirksomhet mens vi er hjemme. Dere er supre!

Espen har begynt å tenke på livet etter vi kommer hjem og siden vi har solgt bilen må vi jo ha en ny når vi kommer hjem. Vi har fått prøvekjøre både en Mercedes og en Tesla og jammen var det artig. Teslaen ser jo ut som en hvilken som helst sprek bil til tross for at det altså er en el-bil. Klart vi har lyst på en sånn, men fy for en pris da!  Ja, man må jo ta med i regnestykket at man ikke skal betale bensin eller diesel, vegavgiften blir minimert og bompenger kan man bare glemme. Til og med forsikringen var fin. Høres fint ut sant? Ja, det skal nok tenkes litt mer på det der…

Etter at vi har fått gjort alt vi skulle hjemme, spist masse norsk mat og hilst på alle sammen var vi igjen klare for ny tur.

Nå er vi på plass igjen. Etter nærmere et døgn på reise er møtet med Bali som å komme hjem. Det lukter Bali, det er klamt og varmt, armbåndet irrer på armen og bare høre at noen snakker indonesisk får meg til å smile. Feels like home!

Flyturen denne gangen gikk med Finnair fra Oslo til Helsinki, litt kort tid i mellom så lett jogging til neste gate måtte til (alltid like gøy det der). Hong Kong var neste stopp og vi var svært så fornøyde med å få litt søvn på dette flyet, da går jo tiden fortere. Her var det nok en gang litt kort tid til neste fly, vi måtte gå ut av flyet via en trapp og buss inn til terminalen, da tar det ekstra tid vi ikke har. Det som er så genialt med Asia er at her bor det mange mennesker, mange mennesker trenger også jobb. Dermed ble vi møtt av en herremann med skiltet «DENPASAR» når vi kom ut av bussen. Han snek oss dermed inn til en skranke for å printe boardingpass og videre inn i en egen sikkerhetssjekk for folk med dårlig tid. Super fint, da rakk vi neste fly likevel. Dette har jeg aldri opplevd i Europa. Med en liten forsinkelse var vi på vei til Bali med flyselskapet Garuda.

Garuda har et litt frynsete rykte som flyselskap. De har hatt en lei tendens til å bomme på flyplassene og nettopp på Bali er det så mas for da lander du nemlig i vannet, ja de har landet i vannet et par ganger her. Indonesiere bruker de som en spøk på golfbanen om du er så uheldig å slå ballen utenfor banen. - Ahhh… Garuda! sier de da. (Dette er sånt man ikke forteller til mammaene før man reiser, da blir de bare unødvendig stressa.) Jeg har tidligere ikke hatt så lyst til å reise med de, men Espen har nå overtalt meg. Etter nærmere undersøkelse har de nemlig ryddet opp i selskapet og fått en rekke priser i de senere årene. De skal jammen ha skryt også, for jeg har aldri noen gang fått sånn service på et fly før. Vi fikk et glass med juice før take off (!), god mat underveis og ennå mer drikke. Barna fikk stadig oppmerksomhet, leker og i et hvert ledig minutt sørget flyvertinnene for at alle hadde det fint. Jeg må si meg imponert. Må legge til her bare for å ikke virke altfor naiv at jeg er klar over at ikke det glasset med juice er nok til å holde flyet i stø og riktig kurs med en fin landing på Bali. Likevel vil jeg si at det muligens hjelper på helhetsinntrykket. Jeg har ingen forutsetninger for å oppdage om piloten er rusa eller ei, for han ser man jo aldri før man er fremme, det får man liksom bare ta en sjans på. I slike tilfeller (med fly eller båt for den del) velger jeg å tenke at piloten og kapteinen har kone og barn og vil sikkert trygt hjem til middag han som alle andre.

Den første dagen vår her har vi jammen vært effektive. Vi har bare booket et sted å bo de første 3 dagene så vi var nødt til å finne et nytt sted. De stedene vi har sett på nettet har ikke vært så aktuelle så vi ble nødt til å finne noe når vi kom. Vi har lett for å tenke at det som ikke man finner på internett finnes ikke, i allefall har Espen en tendens til å tenke det, jeg sier ikke at han er Mr. Google for ingenting. :) Det finnes så vanvittig mange steder å bo i Ubud, men ikke halvparten legger det ut på nettet. Dermed har vi gått fra dør til dør for å finne et sted helt selv. Ganske gammeldags, men det fungerte ypperlig.

Vi har leid oss en scooter også så nå suser vi igjennom Ubuds gater igjen og jeg får være eksosrypa til Espen :D Nå bor vi ganske sentralt, men den er så kjekk å ha for plutselig vil vi spise på andre siden av byen eller ut på andre eventyr. Vi har kjøpt oss nytt simkort og fylt på penger så nå kan jeg ringe og sende meldinger med Espen når jeg er ute å svinser i byen uten han. Kjekt hvis vi skal treffes til lunsj må vite. 

To av favoritt restaurantene er allerede besøkt og det første dagen, en til lunsj og en til middag. Vi har mange igjen på favorittlista altså, men dette er jo en god start.

Det er så deilig å endelig være tilbake. Det er varmt, jeg har byttet ut parfymen med myggspray. Vi spiser sunn mat laget fra bunnen hver dag. Verdens beste yogastudio som attpåtil er utendørs er en kort rusletur unna. Jungel og risåkre virker beroligende for meg (om jeg prøver å glemme slangene da) :)