Plutselig var det helg og da har jo Espen fri. Det kom liksom litt brått på for vi har hatt det så travelt her. Når Espen har fri så er det jo hyggelig å gjøre noe sammen, men hva skal man finne på?

DSC03872Det finnes massevis å gjøre, det var bare det å velge da. Espen kom med et glimrende forslag, nemlig spa. Han hadde lyst på en massasje og jeg var vel ikke så lei å be jeg heller. Vi var på et spa her sist som vi var veldig fornøyd med så vi booket time til lørdag klokka 13. Vi hadde da massasje begge to etterfølgende av fot massasje (foot massasage for feet(!?) ikke dårlig) for Espen og pedikyr for meg. Myke og fine, seige av olje, men med nydelige tottelotter dura vi ned til brua i Ubud.

DSC03877

Denne brua eller bruene henger ganske høyt over en liten elv. Rekkverket på brua er ganske lavt, men de har enn sånn ‘du får passe deg selv’ mentalitet her som tydeligvis funker sånn nesten greit,  så sånn er det. Utsikten er fin da, men sikkert ubehagelig for de som ikke er så DSC03881begeistret for høyder. Den brua som antakelig er den gamle, fungerer kun som gangbru nå. Den er jo så dårlig og gjennomrusta av hull at jeg ble en anelse stressa av det. Jeg passa på å gå på bjelkelaget, det samme gjorde Espen :)

På kvelden gikk vi på en fin fransk restaurant og spiste nydelig mat og dessert. Jøsses som vi koste oss denne dagen. Etter middagen var vi ikke helt modne for å kjøre hjem enda så vi fant oss en bar i et område vi ikke har vært så mye i enda og tok en øl. En riktig fin dag, lat og god :)

Da var jo lørdagen løst, men søndagen kom jo rett etter en natts søvn, helt uten at vi hadde en plan for den dagen heller. Vi lurte litt på om vi skulle finne et basseng, men hva er bedre enn basseng? Jo, en strand.

DSC03895

Det er et stykke til nærmeste strand fra Ubud. Omtrentlig en halvtime å kjøre med bil. Vi har jo ikke bil, men en scooter. Det vil jo si at turen blir lengre, mer ukomfortabel og en anelse mer skremmende enn om vi hadde hatt en farkost med  fire hjul og dører, men men. Man taver hva man haver.

Denne turen kom vi på så spontant at vi dro avgårde til stranda uten, solkrem, håndkle, mat eller vann. Jepp, ganske uforberedt med andre ord. Med iPhone i kartmodus i lomma bar det avgårde.

DSC03916På humpete veier og i et ganske sprøtt trafikkbildet suste vi avgårde i retning kysten. Egentlig er det ganske uforsvarlig, i hvertfall føles det sånn på en scooter i nærmere 45 km/t. Min komfortfart er rundt 20-25 km/t, men 50 km/t holder jeg på å tisse på meg. EN ting er hjemme i Norge hvor alle har fått trafikkopplæring og de aller fleste forholder seg til det de har lært. Her er det ikke noe av det, alt er åpent for egne tolkninger og ja, de er meget uforutsigbare i trafikken. Det går som regel greit på småveiene, men på de større er det skummelt altså. På denne turen kjørte vi noen kilometer på motorveien, herlighet det er bare å holde seg fast og håpe det går bra. Det gjør jo det også, hold til venstre (det er venstre kjøring her) så vil de andre suse rundt deg med større eller mindre margin, spennende det.

DSC03893Når vi så endelig kom til stranda og jeg fikk hjulbeint lirka meg av fartøyet var jeg rimelig gåen i rumpa. Stranda var fin den, helt svart sand som flere steder på Bali, med store surfebølger og fiskere på stranda. Det rant en liten elv ut her og noen lokale unger synes det var stor stas å bade i den. Enda mer stas så det ut til å være når vi kom og så på :) Vi ble ikke værende der så lenge, vi kjørte litt rundt i området og sjekket det ut før vi satte nesa hjemover igjen. Det var altså ikke en typisk strand tur, litt fordi vi manglet et par vesentlige ting og litt fordi vi liksom bare kjørte en tur for å se.

Det var da en fin tur, men jeg blir litt stressa av trafikken må jeg innrømme. Alt ser litt mer dramatisk ut bakpå et scootersete. Herlighet, det er dramatisk nok i en bil. Naturen er da nydelig uansett og vi har sett nye små søte tettsteder.

DSC03909

Trafikken her i Ubud er en del mindre skummel en på de store veiene, men nå vet jeg jo hva jeg kan vente av neste tur om ikke annet. Det føles som at jeg har et digert blåmerke fra navlen og ned til knærne. Så når jeg gikk av scooteren hjemme så det nok ut som at jeg nettopp hadde født en elefant eller noe. Det kjennes når man sitter på den saken på humpete veier i tre kvarter hver vei.

DSC03922

Motorsykkel-drømmeferien til Espen henger nå i en ganske tynn tråd. Men så (som vanlig) har han jo også forklart at å sammenligne denne scooteren med en motorsykkel er som å sammenligne vår gamle Mitsubishi Colt i E6 i 110km/t og vår forrige bil BMW 525. Joda, jeg ser forskjellen for Colten hadde en trivsels fart på 75 km/t og trivsels farten til BMWen? Vel, det var vel ikke sånn at jeg noen gang fikk den ut av sin komfort sone på en måte.