Notre Dame
Enten du liker å gå i kirken eller ikke er det ikke til å se bort i fra at det finnes mange kirker der ute som er et imponerende syn. Jeg har nå vært i Notre Dame to ganger og nå sist ble Espen med også. Vi hadde nemlig vandret oss en tur i Luxemburghagen og da var ikke rusleturen lang bort til det gotiske mesterverket av en katedral.
Både når jeg står å ser på kirken ute og når jeg kommer inn er det nesten som å være i kunst og kulturhistorietimene på videregående. Dessverre er mange av detaljene glemt fra de tider jeg var flittig med de bøkene, men jeg husker ennå at jeg lærte mye og synes det var spennende.
Man kan jo godt si at man tok seg god tid når slike katedraler skulle bygges. Eller, nå har vi jo maskiner til det meste så jeg tror ikke vi fullt er i stand til å sette oss inn i hvor mye slit som skal til for å bygge noe sånt som dette. Byggingen startet i 1163 og var ferdig i 1345.
Jeg blir altså mest imponert av taket. Det finnes så mye detaljer i det taket at jeg får helt kink i nakken av det. Det jeg derimot er lite imponert over er stolene og alteret (selve bordgreia altså) Det blir liksom altfor enkelt og passer bedre i en kirke som ble bygget på 1960 tallet om jeg kan være så ærlig. Når man først skal ha en gotisk katedral bør man kjøre showet helt ut, det er nå min mening.
En annen ting som helt klart imponerer er glassmaleriene. Disse husker jeg fra vi var her for 4 år siden også. Så store og så masse farger, har ikke sett noe lignende.
Noe fornyes selvfølgelig etter noen år. Vi husker jo at i katolske kirker på film finnes det skriftebokser hvor man forteller presten sine synder. Altså dette er ikke bare på film, jeg er klar over det. Men nå har visst disse skrifteboksene gått ut på dato. Nå går man inn i et type kontor som er inne i en glasskube. Der inne sitter presten og ved siden av står den gamle skrifteboksen til pynt. De har et kølappsystem på utsiden sånn at man ikke blir uenig om hvem som kom først. På denne måten kan hvem som helst se hvem som skrifter og hvem som skal skrifte. Javel, de er vel vant med dette antar jeg.
Første gangen jeg kom satte jeg meg ned på en benk langt bak i kirken for å hvile beina. Da hadde jeg gått langt og trengte en pust i bakken. Jeg så at det foregikk en eller annen messe. Når folk reiste seg for å gå frem mot alteret og presten tok jeg det forgitt at det var nattverd på gang. Jeg tok så beina fatt igjen og begynte å gå rundt på siden for å bli overrasket. Jeg er jo ikke katolsk og har åpenbart gått glipp av mye. Alle disse gikk ikke til nattverd, men alle sto i kø for å kysse (?!) på en gulltallerken med et utpreget ansikt på. Dette vil jeg anta var Jesus, men man vet jo aldri. Det var et helt arsenal der oppe med prester i ulike kapper. Jeg vi anta at det var flere prester og kanskje en biskop. Det var også damer med svarte kapper og noe som lignet på korte svarte brudeslør på hodet. Jeg tror det var biskopen som holdt tallerkenen og en prest sto ved siden av og tørket munnen til gullhodet med en babywipe etter hvert kyss. Altså hvis det er noen av dere som vet mer om dette enn meg så må dere gjerne opplyse meg i kommentarfeltet under for dette må jeg si var helt nytt for meg. Bonusen må jeg si var at mens dette pågikk (altså ganske lenge) Var det musikk og en mann med nydelig stemme som sang oppe på galleriet.