Turen hjem fra Bangkok med Norwegians Dreamliner ble litt mindre avslappende enn vi hadde sett for oss. Med en flytur som tar 12 timer håper man jo på en liten lur eller to, Espen hadde tenkt til å jobbe litt også og det hadde vi jo god tid til. Vi har nok vært heldige i alle år frem til nå med folk man reiser sammen med og da tenker jeg ikke på de du kjenner for de vet du jo hvordan oppfører seg, men det er jo omtrentlig 300 andre folk du er totalt avhengig av at oppfører seg som folk for at nettopp din tur blir som du hadde tenkt. For å oppsummere kort så satt vi midt i en actionfyllt triangel av 3 gamle fulle griser (menn altså dersom det var uklart). Hvorpå den ene starta der den andre duppa av. Himmel og hav for en tur.

Mann nummer 1 fant ut at ha kunne bestille vin på skjermen foran seg og ettersom ikke vinflaske nummer en eller to dukket umiddelbart opp som ånden i lampen bestillte han like gjerne nummer tre. Når da flyvertinnen kom med 3 flasker rødvin og han naturligvis fra før hadde drukket vin til maten også kunne vi se hvordan dette kom til å ende, nydelig! Det blir ikke bedre av at han slett ikke burde reise alene ettersom verken mobiliteten eller IQen tilsa at han kunne det, men sånn kan det vel gå. Nå fikk mannen altså en egen flyvertinne til å passe på seg som gav han mat og vann og oppfordret han sterkt til å sove uten at det hjalp.

Mann nummer 2 var allerede full før han gikk på flyet, etter maten hvor han drakk enda mer alkohol (ukjent mengde) hvilket ikke vippet til verken hans, flyvertinnene eller vår fordel da han kastet opp over setet foran, midtgangen og seg selv uten gjøre det minste for å få tak i verken pose eller toalett. Flyvertinnene fikk tørket opp det meste og skiftet på mannen (minn meg på at dette er ikke et yrke jeg skal så mye som streife innom) og la han i et ledig sete så han kunne sove av seg rusen.

Mann nummer 3 var min nabo på venstre side. Han fant også ut hvordan han kunne bestille alkohol på skjermen foran seg og jeg ble virkelig i tvil om enten jeg måtte si i fra at han hadde fått nok eller om han også måtte kaste opp før han ikke fikk mer servering. Han bestillte en gin tonic, en flaske vin og en øl i slengen. Han hadde alle tre stående foran seg før han tok gt'en først på styrten for så å svelge ned med vinflaska. Det kunne vel ikke smake særlig godt så derfor svelget han ned det igjen med ølen. Brrr... Jeg kjente min mage snurpa seg litt sammen bare av å se på, æsjameien. Totalt endte denne herremannen opp med 8 øl, 4 vin (utenom vinen til maten for det hadde han jo i tillegg må vite) og 5 gin tonic på relativt kort tid. Til frokosten kan du bare fantasere om alt yoghurt sølet han klarte å produsere. Etter alt dette ble han også passelig pratsom og lystløgner i tillegg. Mannen hadde nemlig jobbet som pilot, åstedsetterforsker, oversetter for politiet i Bangkok og ikke minst reindriftssame et par mil nord for Gøteborg(!?!) .

I det vi tror det roer seg litt begynner mann nummer 1 å vandre rundt med et fleecepledd rundt seg fordi han skulle bare en tur ut å ta seg en røyk. Skulle bare mangle, vi hadde jo sitti på flyet i mange timer. Så kommer det nok en velkjent lyd fra mann nummer 2 da han kaster opp igjen. Hurra! Mann nummer 1 kommer så subbene tilbake i feil midtgang og finner ikke plassen sin. Han hadde nå tissa seg helt fullstendig ned. Jippi!

Som om ikke dette var nok fikk vi også en; *pling plong* 'Er det en lege eller annet helsepersonell ombord?' Så når vi kjente at flyet begynte å svinge mye og gå ned i høyde tenkte vi først, flott nå skal vi snu for å slippe av disse folka og kanskje det er en som driver å dør lengre baki her også så blir det jo litt mas. Men neida, vi bare svingte rundt og rundt mellom Jalalabad og Kabul en stund for å vente på tillatelse til å fly inn i Afgansk luftrom, javel, sikkert helt normalt.

Det var ikke lett for Espen å konsentrere seg om å jobbe når alt dette skjer innenfor en radius på 2 meter. Det blir heller ikke så lett å finne ro til en liten lur, så selv uten noen form for turbulens ble denne turen ganske slitsom. Man er altså totalt avhengig av folk med oppdragelse når man er ute og reiser.
Når vi så omsider kom frem til Oslo etter en meget lang flytur sto det tre politimenn utenfor flyet når vi gikk av. Hvem de skulle hente vet jeg ikke, men jeg håper det var i allefall to av dem.

Det var sikkert en fest å rydde og vaske det flyet før neste tur vil jeg tro. Uansett så må jeg igjen si at Dreamliner igjen imponerte, god luft, bra plass, god mat og ikke minst veldig, veldig tålmodige flyvertinner. Det eneste var at de muligens sunne stoppet serveringa tl disse karene en stund før så vi hadde spart oss for denne rølpefylla.

Det var i allefall koselig å komme hjem en tur selv om det var kaldt. Zelda har det utmerket hos mamma og stortrives og blir ennå mer bortskjemt en ho var fra før. Det er vel sånn det skal være tenker jeg. Vi har fått spist masse god norsk mat og blitt fora på med både desserter og kaker. Fint å være hjemme på besøk. Det rareste var at alt det vi spiste smakte sånn i trodde det skulle smake, det er lenge siden vi har opplevd. Vi har ikke fått hilst på alle vi gjerne skulle hilst på, men vi kommer hjem igjen om et par måneder så da håper vi på å få treffe flere.

Jeg har ingen bilder fra denne flyturen og egentlig så er du glad for det. Jeg må jo sensurere litt føler jeg :) Jeg kan derimot straks friste med bilder fra New York, det er mye hyggeligere.