Etter tannlegebesøk nummer to tok vi sky-train saken til elva. Vi kjente på oss at vi hadde lyst til å ta elvebåten opp til Royal Palace så det gjorde vi, det tar tid å forflytte seg i sånne store byer som dette, så det var lunsjtid når vi kom frem. Etter lunsj spaserte vi rundt dette palasset til han det er bilde av på pengene (han bor nok ikke der på ordentlig sånn som kongen vår), store greier! Vi gikk halvveis innom en liggende gull-Buddha, før vi nesten ble fanget av en tuk tuk-mann. Det gikk fint det, men etter møtet med han fikk vi jo greie på at regnsesongen nå er straks over (i morra eller noe) og hvor mye en tuk tuk tur bør koste, greit å vite. Da gir det jo mening at det her om dagen regnet som det bare kan regne her, nemlig MYE og at vi til tider har opplevd så mye luftfuktighet at jeg har lurt på om jeg må ha med regnponcho, dykkemaske og snorkel på gata.

Vi gikk og gikk, jeg så at jeg hadde fått vannblemme under foten til frokost idag (da var vi på Starbucks... snadder...) så jeg plastra igjen og håpet på det beste.
Etter langt om lenge og lengre enn langt (det er ikke akkurat noe hvilehjem å være på storbytur) kom vi frem til Khao San Road. Dette er kjent som backpakker gata, hvor du ser utrolig mye underlige mennesker, de har ofte snodig hår, rare bukser og ryggesekk. Her tok vi oss en hvil (les: vi drakk et par øl) for å se på livet. Stemningen er nydelig her så det er i grunn bare å suge til seg alle inntrykkene fra folk på reise sånn som oss. Vi var her forrige gang vi var i Bangkok også, men nå var vi hakket mer forberedt på hva som kom til å møte oss. Vi visste nå at når noen spør om du vil se ping-pong-show har det overhodet IKKE noe med bordtennis å gjøre. (for ordensskyld så har vi ikke vært på dette) og om du vil kjøpe noe som helst av lovlig eller ulovlig (i allefall i Norge) karakter er det å finne her. Du trenger slett ikke oppsøke dette, slapp av, det kommer til deg. Da gjelder det bare å smile pent, si nei, tusen takk og gå videre :)

Når det var tid for å vende nesa mot båten igjen gikk vi et stykke hvor vi så en diger rotte. Nydelig vettu, jeg kan med sikkerhet si at den veide snaue 2 kilo, den var diger! Hyggelig når sånne småtasser tripper over veien.

Vi hadde allerede ferjebillett så vi satte oss bare for å vente på båten. Da den så skulle komme (etter 20 minutter) var det en dame fra ferjeselskapet som fulgte oss ut på brygga, sikkert for å signalisere at vi skulle være med båten. Men tror du ikke at båten kjørte rett forbi da? ´Oh ohh, sålli...´sa dama. Ja ja, det må man regne med, alt kan ikke gå på skinner, det kom til å komme en annen båt om en halvtime. Mens vi da ventet på neste snakket jeg litt med et par andre på reise som lurte på hvordan denne båten fungerte og dermed var praten i gang om hvor vi var fra, hvor de var fra hvor vi skal hvor de har vært osv. dette er noe av morroa med å reise, møte nye mennesker og dele erfaringer. Blandt disse var Mike, fra Canada, adoptert fra Korea, har bodd i Tyskland og besøkte da Norge (Oslo og Bergen) og nå bor han i Seoul i Korea. Det som var festlig nå var at når båten kom og vi gikk på så var det ikke samme ferjeselskap som de vi hadde billett på fra før av så da måtte vi betale en gang til, nydelig! Godt det ikke koster stort da.

Med blikket mot middagen ramlet vi over Thailand International Ukulelefestival av alle ting. så da kunne jeg ikke motstå fristelsen så jeg svinget innom og knipset et par bilder.

Middagen var helt ok, vi skulle liksom gå for en god biff, fordi vi tror det kan bli en stund til vi ser en neste gang. Jeg valgte soppsuppe til forrett, det var en blemme. Etter å ha spist sjampingjongsuppe hos mr. Elnes blir det jo som å hoppe etter Wirkola og det klarte de ikke. De tok ikke sats på hoppkanten engang. Men Espen gjorde en bedre vurdering og håpet de hadde bedre kontroll på kylling og jammen har du sett, kyllingsuppa hans var god. Ja, ja, salaten min var god da. Og ja, Espen synes middagen var bedre enn meg, men ble bittelitt furten når det var tomt for sjokolademousse i dessertbuffeen (helt til etter vi hadde betalt hi hi hi...)