What happens in Vegas...?
Vi kom seint frem til hotellet og vi var begge slitne etter en hel dag med reising. Da vi trodde hele reisen nærmet seg slutten, traff vi en busssjåfør som gjorde alt han kunne for at vi skulle ha en så ubehagelig tur fra flyplassen som mulig. Espen var mer sliten enn meg, han hadde fått feber og sår hals dagen før og en hel dag på reise hjelper ikke på. Når vi engelig fant hotellrommet vårt bare det bare å gå å legge seg.
Texas i Texas?
På vei mot Houston kom jeg på at en gang ble jeg fortalt at jeg har slektninger i Galveston. Dette er altså et stykke ute i familien, men etter noen søk på internett fant jeg fram til de som reiste over og deres etterkommere. Mamma ble umiddelbart ganske gira og det spørs om ikke ho nå har blitt bitt av slektsgransknings-basillen. Jeg har nå gjort alt jeg kan for å spore opp disse folka så nå skal du høre. Han som reiste over jobbet som snekker og eide et strandhotell i Galveston. En sønn av han har flyttet til Seattle og en annen ble værende i Galveston, han som ble igjen her døde av kreft i 1982. Damen som nå lever er hans datter og er rundt 70 år gammel. Ho er mammas tremening eller noe sånt. Jeg har ikke stålkontroll på all slekta for når man er fra skjetve er man brått i slekt med halve Meieribyen, kvarte Vidnes og muligens et par gårder i Haugen før man får sukk for seg.
Roadtrip langs gulfen til New Orleans
Turen videre går med bil. Vi måtte jo bytte inn det lille egget med noe litt mer skikkelig så vi fikk en free upgrade til en Ford Fusion/Mondeo, det var jo veldig greit. Vi tok fatt på reisen (hadde ny lydbok på plass) og kjørte helt til Mobile i Alabama den første dagen. Her kjørte vi litt rundt i gatene og fikk sett oss om på en øy som heter Dauphin Island. Her var den fin strand og et gammelt fort på den ene siden. Den andre siden hadde massevis av feriehus. Vi stusset litt over at alt så så nytt ut, men det ble en gjenganger langs hele kysten her. Vi har (i allefall jeg) en tendens til å tenke at orkanen Kathrina bare var i New Orleans, men den rammet store deler av denne kysten. Man kan se på hvordan de har bygget disse husene hvordan de har forberedt seg på store vannmengder i fremtiden også. Her får man i allefall ikke vann i kjelleren. Langs denne kysten ser man også mye båttrafikk og flere plattformer.
Titanic
Så var det slutt på ferien. Amund og Kathrine kjørte alene ned til Fort Lauderdale for å fly hjem og vi hadde funnet oss et rimelig resort litt nærmere Disney World som vi skulle bo på frem til helga. Å si at det var er resort var å overdrive kraftig, det var et motell som hadde basseng og en skikkelig stusselig minigolfbane. Heldigvis var vi nabo med en sportsbar med magiske kyllingvinger så vi klarte oss. Leiebilen denne gangen ble en liten hvit Mazda 2 som gikk undet kallenavnet Egget. Vi fikk inn noen ekstra effektive arbeidsdager her, for her var det ikke mye som forrstyrret oss. Du kan si at det nå er tilbake til hverdagen, men hverdagen er jo litt rar.
Det siste vi besøkte i Orlando var museet til Titanic. Her kan du komme å gå rundt alene eller bli med på guidet tur. Om du er blodfan kan du naturligvis kle deg opp i din fineste stas og være med på 7-10 retters middag hver fredag og lørdag kveld hos første klasse på skipet. Vi derimot kjøpte oss billett og ventet på den guidede turen som skulle starte en snau halvtime etterpå. Billetten var et skikkelig boardig kort med navnet til en passasjer på baksiden. Der sto det navn og alder, hvem vedkommende reiste sammen med og på hvilken klasse den reiste med på skipet.
Sea World
Vi var litt usikre på om vi skulle bli med på Sea World. Vi skal jo til San Diego også og der har de også Sea World, samtidig er det jo artig å dra sammen med noen også da så vi hoppet med. Dette er kanskje den parken jeg likte best. Her er det noe for alle aldre om man liker å kjøre karusell eller ikke. Det er ikke det flotteste akvariet jeg har sett, men en kombinasjon av det hele var veldig fint. Det hjalp også på at det ikke var altfor mye mennesker her så man slipper å gå i kø, men hele parken var veldig koselig. Man kan få se haier og klappe og mate mantaer, om du vil kan du også bade med delfiner. Hvis du likevel skulle like karuseller finnes det flere å velge i mellom. Du kan jo ta tømmerrenna dersom det skulle friste, eller kanskje en manta berg og dalbane hvor du ligger på magen mens du kjører, grøss! Hakket hyggeligere er Antarktis hvor du kan møte pingviner. Utenom dette finnes ulike show man kan se, show med hunder og katter, delfinshow, sjøløveshow og spekkhoggershow. Dette er helt klart de beste dyreshowene jeg har sett, men det er jo ingen hemmelighet at her er det også en mørk side. Aller helst skulle disse dyrene vært frie, og ikke levd i små basseng i fangenskap. Det er jo ennå flottere å oppleve disse dyrene der de hører hjemme.