Turen videre går med bil. Vi måtte jo bytte inn det lille egget med noe litt mer skikkelig så vi fikk en free upgrade til en Ford Fusion/Mondeo, det var jo veldig greit. Vi tok fatt på reisen (hadde ny lydbok på plass) og kjørte helt til Mobile i Alabama den første dagen. Her kjørte vi litt rundt i gatene og fikk sett oss om på en øy som heter Dauphin Island. Her var den fin strand og et gammelt fort på den ene siden. Den andre siden hadde massevis av feriehus. Vi stusset litt over at alt så så nytt ut, men det ble en gjenganger langs hele kysten her. Vi har (i allefall jeg) en tendens til å tenke at orkanen Kathrina bare var i New Orleans, men den rammet store deler av denne kysten. Man kan se på hvordan de har bygget disse husene hvordan de har forberedt seg på store vannmengder i fremtiden også. Her får man i allefall ikke vann i kjelleren. Langs denne kysten ser man også mye båttrafikk og flere plattformer.

Målet for turen var å komme seg til New Orleans. Vi rakk ikke å få med oss Mardi Gras som antakelig er den største festen de har på hele året. Da kler man seg ut og danser i gatene, dette er altså et karneval. Dette karnevalet er et av de mest kjente i verden sammen med Rio de Janeiro. Det var likevel etterdønninger av den store festen når vi kom. Det spilles jazz i gatene og folk fester med lange perlekjeder i alle farger rundt halsen. Det henger perler fra lyktestolper og trær i flere mils omkrets og det er god stemning. 

Det er dyrt å bo i denne byen, derfor bodde vi på et motell et stykke utenfor. Ikke bare er det dyrt å bo, men det er latterlig dyrt å spise her også i forhold til alle andre steder vi har vært. Det må ha noe med alt det som regel er en del turister her, men vi hadde håpet at kvaliteten sto litt i stil. Det er nok ikke nødvedigvis sånn. Men om du går rundt i den delen av byen som heter French Quarter har du massevis av både resturanter og barer med live musikk. For det meste er de veldig flinke også, selv de som spiller på gata. Her spiller de kule gutta med caps og sæggebukser saksofon eller trombone og jeg tror de bytter på å spille tromme for han vi så som spillte tromme blåste minst like mye som han på saksen :)

Stemningen er magisk i hele byen og man kan fint få med seg mye bare ved å vandre rundt å titte på livet. Vi hadde lyst til å få med oss det store museet i byen for 2. verdenskrig også, men det var desverre ikke tid til alt.

Denne gulfen har vi kalt både gulf, golf og gylf (den siste der var min feil, beklager det). Og det har vært fint å se denne delen av kysten. Det har blitt ryddet opp mye etter orkanen, men om du vet hva som har skjedd her så ser man det tydelig. Det er nesten hele byer som har blitt bygget opp på nytt og mange bedrifter har gjort det samme. Vi fant en favorittresturant i Gulfport, en by vi bodde i en stund for å få jobbet en snau uke og denne resturanten ble startet på nytt etter orkanen. Det er den eneste italienske resturanten i byen som har steinovnsbakt pizza og serverer alle slags nydelige retter.

En annen favoritt var Krispy Kreme, det har forresten lenge vært en favoritt, men vi fikk en overraskelse den ene siste kvelden når vi stakk innom for å kjøpe donuts. En gang på kvelden og en gang på morgenen tenner de et neonlys utenfor butikken hvor det står ‘HOT DONUT’S’ på. Det er da de lager alle donutsene og du har mulighet til å få helt ferske, varme donuts. Ikke bare er det snadder i seg selv, du kan også se den maskinen som lager de. De ramler ned i olje på den ene siden, snus på midten av en lang arm med kroker på, så de blir stekt på den andre siden før de rulles opp på et bånd og igjennom en slags melisfontene. Nam nam, blir ikke bedre enn det.

Med et brett med ferske dounuts var vi klare for ny biltur, neste stopp Houston, Texas.