Det har vært travle dager siden sist. Vi har jobbet med å finne ut av hva som blir neste stopp for oss. Planen var klar og i var godt fornøyd med det vi hadde kommet frem til. Ruten skulle gå fra de topiske strøkene til Japan, vi har også lyst til å reise til Laos, Burma og India, men det er ikke alt som kan realiseres på denne turen. Håpet er at disse landene kommer til å være der noen år til, vi kan jo alltids dra tilbake... Så fra Japan til Hawaii og videre til San Francisco. Fra San Francisco ville vi da kjørt rundt i USA og Mexico. Ja, det er en ypperlig plan vettu, men det er enn del som kommer i veien for dette. Vi hadde jo tenkt å komme hjem en liten tur for at ikke reiseforsikringen skal bli så dyr, det blir det ikke noe av hvis vi reiser feil vei til USA. En annen ting var at det er latterlig dyrt å ta seg denne veien igjennom verden. Japan, ok, (det er forresten kaldt i Japan da også) men til Hawaii da? Helt forferdelig dyrt (og dyrt igjen for å komme seg fra Hawaii) i tillegg til at vi må utvide forsikringen. Så etter en meget godt lagt plan synes vi selv, måtte vi starte på nytt...

Les videre

Vi tok taxi til Ubud, eller det vil si i den lille landsbyen rett på utenfor som heter Nyuh Kuning. Det var lettere sagt enn gjort fordi sjåføren vår snakket med hun som driver stedet vi skal bo på 4 ganger på telefonen (etter at han stoppet langs veien for å fylle på kontantkortet sitt) han snakket både med henne på engelsk og indonesisk og vaskepersonalet hennes på indonesisk og balinesisk. Han stoppet også og spurte folk i butikker langs veien 2 ganger før vi selv fant ut hvor vi skulle. Det virket som at han hadde litt problemer med forskjellen på høyre og venstre. Utenom det hadde han veldig (og da mener jeg veldig) lange negler på venstre hånd. Hvorfor det? Er det en status greie? At han har en jobb hvor han kan ha lange negler? Eller er det bare praktisk når han skal klø seg i øret? Jeg må finne ut av dette...

Les videre

Jeg satt ved bassenget i går ettermiddag og ante fred og ingen farge før en av de som jobber på hotellet forklarte at de skulle sprøyte/røyke et eller annet i den duren mot mygg og lurte på om ikke jeg ville gå på rommet mitt. Ja, det er klart jeg vil da siden de sier i fra på forhånd pleier det å være grunn til det tenkte jeg.

På rommet sa Espen at de hadde ringt fra resepsjonen og fortalt det samme og at det var lurt å ha døren lukket. Så da satt vi der da inne på rommet til de fyret av en eller annen form for maskin som tydelig går på bensin for det luktet bensin og sprøyte middler. Jeg har jo nevnt at det er en nydelig hage her og at det er helt sikkert en meget egnet plass for mygg har vi fått erfare så at de vil sprøyte er jo okay.

Les videre

Ja, det må jo skje noe selvfølgelig og det er lite dramatisk, men vi pleier å være innom et par sykehus når vi er ute å reiser. Det kom litt brått på denne gangen for det gjelder ikke ørene til Espen, men mitt øye. Det høres liksom så dramatisk ut da når man drar på sykehus for noe jeg mest sannsynlig hadde fiksa ved å løpe innom optikeren på senteret hjemme, men sånn er det her.

På kvelden kjentes det ut som jeg hadde fått noe på øyet så jeg tok ut linsene og oppdaget at det igrunn ikke ble bedre av det, heller litt værre. Ja, så får jeg sove på det da tenkte jeg, så går det sikkert over til i morgen. Morgen dagen kommer og jeg våkner til et øye som renner, masse masse. Det gjør vondt også, er rødt og hovent rundt. Vi spiser frokost og jeg føler meg litt som Kaptein Sortebill fra femtenhudre og fjorten, hei fadderi og fadderullan dei ;) er liksom så leit å se på det øyet da vettu. Og jada, jeg har lyst og sett og masert og det hele, men finner ingen ting på øyet. Jeg har jo før hatt et lite skrubbsår på øyet etter å hatt noe i mellom linsa og øyet, så det var det jeg tenkte det var. Da fikk jeg jo sjekket opp det hos optikeren, fikk en salve og simsallabim så ble det bedre på 1,2,3.

Les videre

Har du hørt om The Bali Nine? Det er navnet på en gruppe med australske ungdommer som 17. april 2005 ble arrestert her på Bali for narkotikasmugling. Det var en gjennomtenkt aksjon de hadde arrangert for å få med seg hele 8,3 kilo heroin fra Bali til Australia. Disse unge lovende var i alderen 18-28 på den tiden og vi kan godt si på en litt klisjeaktig måte at de i grunn hadde livet foran seg. Her i Indonesia er det ingen toleranse for narkotika og de har nemling intet mindre enn dødstraff for dette. Om man smugler narkotika inn i Norge får man jo fengselsstraff (varierer nok i forhold til mengde osv.) og det er jo dumt gjort, men siden det er litt drøyere straff her bør man jo i grunn la det være helt og holdent tenker jeg da. For de fleste vil jeg tro blir jo da risikoen for stor, det er ikke snakk om et par år i fengsel lengre.

Les videre