Galungan, Kuningan og en kongelig kremasjon
Her på Bali har vi nå vært midt inne i en viktig høytid. Den ene dagen heter Galungan og er en høytid for hinduer som feires hver 210. dag. de kjører en litt annen kalender enn den vi er mest vant til.
Galungan varer i 10 dager og under denne perioden besøker de balinesiske gudene Bali. Før denne høytiden er det travelt, damene lager små kurver og pynt av kokkosnøtt blader og mennene lager bambuspåler som dekoreres og settes foran hver inngang i alle landsbyene. De kan minne litt om gatelykter, men det er ikke noe lys i de. Under denne perioden er det mye sermonier og offringer i templene. Det offres både griser og kyllinger.
What to do?
Så hva gjør man i Ubud da? Spørsmålet er vel heller hvordan skal man få tid til alt man vil? eller pengene til det.
Okay, dette er en by med mange fargerike mennesker, dette er den perfekte plassen for deg om du er bittelitt åpen for det alternative eller allerede har gått på Märthas engleskole. Eller kanskje du er knøtt littegranne naiv (sånn som meg) og kan godt teste ut litt nye ting. Jeg kjenner umiddelbart trangen til å gå i rare bukser, drikke juice med frukt jeg aldri har hørt om, høre på musikk jeg ikke aner hvordan instrumenter som brukes.
Yoga
I går var jeg på en yogatime her i Ubud. Det er et sted her som heter Yoga Barn som ligger vakkert til litt nede i en dal. Dette er et stort område med blandt annet fem yoga studioer, et amfi, en kafe som serverer organisk, rå mat, lunsj, middag, desserter og snacks samt juice og smoothies. Det er en liten yoga shop her du kan få kjøpt bøker, dvder, treningsmatte, klær og litt andre småting. Det er også et virrevarr av ulike healing, detox og selvutviklingskurs man kan ta. Man kan få Reiki healing, behandling av kinesisk medisin, akupunktur eller gå til kiropraktor. Om det ikke er noe for deg så kanskje en ukes fasting/detox med etterfølgende tarmskylling er noe for deg? i såfall får du det her. Det skal visstnok gjøre underverker for det ene og det andre. Man får visst finere hud, flatere mage, skinnende og klarere øyne og man blir ren på innsiden og utsiden. Hvem vil vel ikke det, men faste? og tarmskylling? Jeg er usikker på om det er noe jeg ønsker rett og slett, jeg er veldig glad i mat og her er det mye god mat. Dessuten er tarmskylling noe som bekymrer meg kjenner jeg.
Jeg fant, jeg fant!
Vi er ikke av de som reiser med mat hjemme fra i bagasjen. Halve opplevelsen er å spise det de lokale spiser og finne nye matretter som er gode. Okay, må være ærlig, av og til safer vi og bestiller pizza, pasta eller en biff også, (noen ganger føler man at magen vil ha noe den drar kjensel på) men jeg synes vi er flinke til å prøve nye ting. Vi tar ikke med oss knekkebrød og brunost for å være sikker på at vi har noe vi liker, nei det finner man underveis.
Denne gangen reiste vi med en pose seigmenn og jeg har spart en Soho sjokolade som jeg skal nyte når jeg føler at tiden er inne, men det teller ikke som mat. Dessuten ble ikke den posen med seigmenn gammel, jeg har jo en mann som liker godis :)
Hvil i fred Moose
Det var en trist dag her i går. Den ene valpen til Sue har vært syk og dyrlegen har vært her flere ganger. Når han var på besøk hos oss på verandaen en ettermiddag hørtes det ut som han fikk noe i halsen og han hosta så fælt. Så kasta han opp, tissa på seg, bæsja på seg under noe som for meg så ut som et eller annet anfall, men ikke epilepsi tror jeg. Vi ropte på Sue og ho kjørte han til veterinæren med det samme, der måtte han bli natten over. Dagen etter når Sue skulle gjøre seg klar for å hente han ringte de fra dyrlegekontoret for å si at de var så lei seg, men at han raskt hadde blitt så syk at de måtte avlive han med det samme uten at Sue rakk å ta farvel. Uff, søte Moose, han hadde fått en eller annen sykdom som de beklageligvis hadde oversett når de har besøkt han og dermed døde han av det. Det er trist og den andre valpen, broren til Moose, Hamilton er nå alene igjen av hele kullet på 5. Han er både trist og hyperaktiv for nå har han mistet lekekompisen sin. Jeg har kjøpt en ball til han i dag så håper jeg han kan leke litt med den.