Her på Bali har vi nå vært midt inne i en viktig høytid. Den ene dagen heter Galungan og er en høytid for hinduer som feires hver 210. dag. de kjører en litt annen kalender enn den vi er mest vant til.

Galungan varer i 10 dager og under denne perioden besøker de balinesiske gudene Bali. Før denne høytiden er det travelt, damene lager små kurver og pynt av kokkosnøtt blader og mennene lager bambuspåler som dekoreres og settes foran hver inngang i alle landsbyene. De kan minne litt om gatelykter, men det er ikke noe lys i de. Under denne perioden er det mye sermonier og offringer i templene. Det offres både griser og kyllinger.

Jeg fikk nettopp vite av Sue (ho vi bor hos) at ho passer på de valpene (som jeg har vist dere tidligere) fordi de andre valpene i samme kull ble bortført og mest sannsylig offret i en sermoni. Disse hundene spesiellt er visst veldig egnet på grunn av fargen på pelsen, lengden og fargen på snuta. Dette er sånn de ikke forteller til turister, det er jo bad for buisness om man tar livet av små søte hundevalper, kylling og gris er vi liksom litt mer vant til og vi har ikke helt det samme forholdet til dem. Uansett så tar Sue godt vare på disse og de er låst inne i buret sitt når hun ikke er hjemme med de. Hvorfor det er aller best å offre disse hundene i steden for en kylling vet jeg ikke, heller ikke hvorfor de må offre noen i det hele tatt, men gudene blir vel glade av det da sikkert.

Disse Galungan dagene bruker balineserne til å besøke slekt, venner og bekjente antagelig sånn som vi gjør i jula hjemme. Det er mye som skjer her med prosesjoner, mye pling plong musikk, tromming også går barn og ungdommer rundt i gatene med noe de kaller for en barong. Det er en drage, monster lignende greie. Ligner litt på sånne drager de har i Kina egentlig. Litt usikker på hva som er hensikten, men artig er det. Dersom du skulle vurdere å besøke Bali er dette en ypperlig tid å gjøre det på, i disse dagene får man massevis av artig kulturbegivenheter med seg og man får se hvor viktig religion er for de.

Etter de 10 dagene med Galungan kommer Kuningan. Det er på denne dagen hinduene tror at deres forfedre kommer tilbake fra paradis for å besøke dem. Det er da visstnok hyggelig om man legger frem litt kjeks eller sjokolade til de kommer, som man gjør ved vanlig besøk antar jeg. Igjen feirer de lokale dette ved å besøke hverandre og ha det artig, de pynter seg med de fineste klærne de har og hele øya er i fest stemning.

Kuningan var i går, vi så ingen av våre forfedre, vi hadde en pakke Ritz kjeks, men den spiste vi selv siden vi har begynt å se på en tv serie som heter 'Orange is the new black', dessuten spørs det vel om de finner veien helt til en liten landsby på Bali. Det var regn og tordenvær i går og vi var på en liten resturant nede i gata her. De hadde god mat, men de bomma på potetstappa (det var egentlig en for for potetgrøt). Vi rakk å komme oss hjem i mellom to regnskurer og etterpå satt vi inne med begge dørene på vidt gap så vi fikk vind og torden inn i stua og nydelig gjennomtrekk. Det er ikke tv her så vi ser serien på Macen til Espen, forresten kan serien anbefales altså.

For et par dager siden var det også en kongelig kremasjon her i Ubud. Balis kongefamilie bor her og man kan besøke palasset der de bor. Denne gangen har dronningen dødd av kreft forholdsvis ung (59 år) og visstnok etter et lengre sykehusopphold og behandling i Singapor. Etter noen dør, kan man ikke bare kremeres sånn så fort som mulig etterpå det er mye som skal ordnes spesiellt siden dette var en kongelig.

Hun har ligget balsamert i palasset siden 15. oktober hvor hennes familie har tatt med til henne det hun måtte trenge som for eksempel kam, tannbørste, kaffe og andre saker hun likte når hun levde. Det har blitt laget et digert ni etasjer høyt tårn av bambus som kisten skal bæres i fra en del av palasset til en annen del hvor kremasjonen skal foregå. (dersom dette hadde vært en regjerende konge ville tårnet vært elleve etasjer høyt) Dette tårnet er pyntet til alle kunstens regler og er selvsakt veldig veldig tungt. Det er 25 meter høyt og har ingen anelse hvor tungt, men sikkert noen tonn, uansett så har 5000 menn vært med å bære tårnet (det kisten på toppen) til kremasjonen.

Når man kom så langt skal kisten da bæres ned fra tårnet og inn i en type sarkofag som er formet som en okse. Denne gangen hadde de laget en lilla okse (Jada, de kjører farge tema) Kisten bæres så inn i denne oksen som er 7,5 meter høy hvorpå de tenner på hele greia. Folk står tett opp til kremasjonen for å få med seg det hele og det ble sagt at det var 20 000 rundt for å se på. Jeg vil også nevne at dette er ikke et konsert arrangement hvor det er laget til å ha 20 000 mennesker på ett sted, nei, dette skjer i denne lille byen.

Etter dette samles asken og beinrestene og ellers det som måtte være igjen inn i et klede som igjen sendes ut på havet ved en stand i Sanur. Omfattende saker, skal si de har en helt egen måte å hedre de avdøde på.

Vi var ikke tilstede under kremasjonen, men jeg har sett noen klipp fra det på Youtube så det kan jo du også om du har lyst, i tillegg finnes det massevis av bilder på nettet så får du et visst inntrykk av hvordan det var.