Vi bestemte oss for å leie bil en dag igjen for å titte litt på hva denne kanten av landet har å by på utenom down town Hua Hin. Vi kjørte derfor til Cha Am hvor vi har fått tips om både resturanter og hotell. Det er ypperlig å ha en sånn kjentmann hjemme som kan sende oss i riktig retning, luksus. Vi spiste lunsj på et sted som heter Bann Pantai. Det viste seg jo at dette var et riktig så fint sted og vi følte vi fortjente å bo et fint sted nå på slutten av denne delen av turen. Espen spurte hotellet om de hadde ledig rom, men de hadde ikke det rimeligste rommet ledig. Buhu! Men en meget løsningsorientert ektemann booket rommet på internett som av en eller annen grunn viste at de hadde ett ledig igjen.

Etter lunsj satte vi nesa mot Hua Hin Hills, oppe i fjellene her har vi lest at det skal finnes en vingård og det er vi jo sånn passelig glad i og har slett ikke drukket for mye av i det siste så nå var det på tide. Jeg var litt skeptisk til thailandsk vin må jeg bare si, men var klar for å gi det en sjangse, hvor ille kan det være liksom?
Vingården lå fint til med en resturant som hadde utsikt over en fin liten park og massevis av vinranker. Espen kjørte jo bil så han kunne jo ikke drikke så mye vin, men det kunne jeg. Jeg bestillte da vinsmaking av 3 ulike viner de lager der på gården, en hvitvin, en hvit Shiraz med vanvittig flott farge og en Shiraz. De var faktisk ganske gode også, ble litt overraska over det. :)

Etter vinsmakinga kjørte vi enda litt lengre inn i landet og når vi møtte på en grensekontrollstasjon kom vi på at vi faktisk nesten var i Burma uten å egentlig mene det :) Jeg hadde ikke med meg passet heller så det passa dårlig å ta en svipptur. Neste gang kanskje. På vei hjem igjen fikk jeg knipsa noen fine bilder i solnedgang over en liten innsjø med en mann i en liten båt. Ble fint vel?

Les videre

Når Espen jobber gjør jeg ulike ting på egenhånd. Jeg trener litt yoga, blogger, leser og går på oppdagelsesferd i byen vi befinner oss i. Idag gjorde jeg nettopp det. Etter lunsj gikk Espen tilbake til jobb og jeg gikk meg en tur rundt i byen. Du vet nå man går alene uten mannen så kan man gå inn i alle butikker man vil og se på alt man vil og bruke så mye eller så lite tid man vil uten at din kjære henger på utsiden og teller minuttene eller sekundene om han er litt ekstra utålmodig :) Da går jeg inn i butikker jeg ellers ikke hadde gått inn i. Det er da man finner de beste stedene. De mest intressante butikkene med de fineste produktene og de skjønneste menneskene.

Da jeg gikk inn i Family Tree butikken i dag var det mest fordi det så ut som de hadde mye forskjellige varer. Jeg kjippet av meg skoene på utsiden som er høflig om man går inn i noens hjem eller butikk i Thailand. Butikken har massevis av håndlagede smykker, såper, malerier, vesker, leker, thaisilke og mye mer. Butikken drives i henhold til Fair Trade prinsippene og støtter over 30 sosiale og miljømessige tiltak som inkluderer håndverkssamarbeid, kvinnegrupper, etniske minoriteter og mennesker med spesielle behov. Alt dette fortalte Peter ivrig om når jeg gikk rundt å titta på de ulike varene.

Les videre

Så leide vi bil. Planen var å kjøre sydover og siden vi ikke har vært andre steder enn i Bangkok fra før blir det jo litt bingo hvor man skal velge å dra. Vi er jo litt sære turister for vi får litt kløe av charter destinasjoner. Eller destinasjonene er det sikkert ikke noe feil med i seg selv, men norske menyer på resturantene og busslaster med charterturister uten sosiale antenner er det værre med.

Bilen, altså en ganske ny Toyota Corolla leide vi i Chiang Mai som ligger nord vest i Thailand, altså nesten oppe ved Burma. Jeg hadde i grunn lyst til å reise til Burma, men det får bli en annen gang. Vi hadde ikke vært på det store tempelet i Chiang Mai enda så vi startet dagen med å kjøre opp på dette fjellet og sjekke ut tempelet Doi Suthep. Det er i grunn som mange andre tempel her og gudene skal vite at her er det MYE templer rundt i dette landet. Det er gong-gonger, digre bjeller, blomster, lys, røkelse, munker i oransje kapper og mange hundre Buddha statuer. Den største forskjellen melom dette tempelet og de andre vi har sett var at dette var vesentlig større og hadde en flott utsikt over Chiang Mai. Noen virkelig gale, altfor sporty for sitt eget beste og sikkert med et intenst ønske om klatretrøye i Tour De France valgte å bruke sykkel som fremkomstmiddel opp hit. Jeg vet ikke hva som er værst, å sykle opp eller å klamre seg til bremsene på vei ned. For her var det veldig, veldig bratt og trafikken bestod av betydlige mengder busser, taxier, biler og motorsykler. En ting er i allefall sikkert om jeg skulle syklet denne veien hadde jeg blitt sint på grensen til rasende på vei opp og mest sannsynlig ikke overlevd turen på vei ned. Det var derfor godt vi hadde leid oss en bil :) Utenfor tempelet hilste vi på en hund med øyenbryn, han var artig stakkars. Han hadde jo blitt tegnet på selvfølgelig, men han fikk jo et litt snodig uttrykk. Det er massevis av hunder hvor enn du går her. Men i motsetning til Indonesia ser det ut til at de fleste tilhører noen. Det er faktisk ganske vanlig at hundene har genser eller t-skjorte på seg. Jeg tviler på at de trenger det i varmen, men det er vel et fashion statement eller noe. Folk går også tur med hundene sine i bånd her og ser ut til å ha ulike raser av hunder, ikke bare sånn litt av alle slag som de har på Bali.

Les videre

På søndag var vi som vanlig på vift rundt om i byen og plutselig snublet vi over søndagsmarkedet over alle søndagsmarkeder. Vi trodde først at dette var bare en gate inne i gamlebyen, men det viste seg at dette strakk seg over nesten hele gamlebyen og kilometervis med gateboder. Man får kjøpt alt du kan tenke deg og mye du overhodet ikke kan tenke deg. Hva med stekte insekter? Ikke? Når man har gått rundt og begynner å se det samme igjen og igjen er det nydelig å sette seg ned på en juice bar og slurpe i seg en sitron juice og se på alle som går forbi. Sitron juice skal man forresten ikke kimse av, det er noe av det nydeligste man får tak i i denne byen. Man må være god på å prute ned prisen, det er en del av gamet. Hvis du ikke pruter så pruter de straks på seg selv, snodig opplegg. Jeg ble den heldige eier av et splitter nytt skjørt her, fine farger og fugler på. Jeg kom på at jeg ikke har med meg et skjørt og dette var veldig fint. I tillegg er det ekstra stas å sponse ho som selger det når ho syr de selv i en alder av under 20 et sted.

Les videre

Flyet gikk seint. Isteden for å ta direktefly til Bangkok og deretter dra på et eller annet vis til Chiang Mai tok vi fly fra Bali til Kuala Lumpur (dette må være fjerde gangen vi lander på denne flyplassen) og fra Kuala lumpur til Chiang Mai. Det nydelige var at vi hadde noen timer å vente på flyplassen i Kuala Lumpur den natten før flyet gikk igjen klokka 7 morgenen etter. Så fra klokka 01.00 til 05.00 hadde vi ikke annet å gjøre enn å finne en passende plass på flisgulvet og rulle oss sammen sånn som de sikkert hundre andre reisende. Det er liksom noe sjarmerende og veldig ukomfortabelt å sove på flyplasser, man er i samme båt sm så mange andre og alle synes det er like ubehagelig. Man veklser kanskje noem medlidende blikk før man igjen prøver å finne en stilling som ikke vil få armen til å sovne eller hofta til å bli blå. Jeg har jo investert i en yogamatte husker du og her fikk jeg bruk for den vettu. Nydelig! eller, den er jo ikke SÅ myk, den er jo bare noen få millimeter tykk, men det skal ikke mye til for å få et flis gulv til å bli bittelitt bedre og det ble plutselig vel verdt å bære rundt på den matta. Faktisk sov vi litt begge to så jeg synes ikke natta var så ille jeg.

Vel fremme i Chiang Mai har vi leid oss en leilighet. Igjen har vi brukt Airbnb og har finni en leilighet sentralt i byen til den nette sum av 82 kroner per døgn. Vår nærmeste nabo er en artig butikk som selger motorsykkelhjelmer. Her kan du få alle mulige farger og varianter ikke minst ulik dekor. Folk flest bruker ikke hjelm her, men her har de i allefall muligheter til å skaffe seg en kul en. Rett borte i gata har vi finni en resturant som heter 'Butter is Better' og som navnet tilsier så har de ikke noe av sånn low fat, diet fjas bare skikkelig mat og det passer både meg og Espen ypperlig. Jeg spiste pannekaker av bokhvete til frokost en dag, fantastisk! Visste du at bokhvete ikke er hvete? Og at det kan spises av de med glutenallergi og cøliaki? Det er ikke et kornslag i det heletatt faktisk, men en nøtt av alle ting. Han som fant på navnet kunne muligens ha vært mer oppfinnsom, men man kan vel ikke være god på alt. Mulig at dette er allmennkunnskap og at jeg ikke har vært intressert før nå så klart, men jeg synes dette er fiffig.

Les videre