Værfast
Etter dette snøkaoset med hele 10 cm snø på bakken og hauger av salt på fortauene måtte vi begynne å lete etter en flybillett. Det er helt klart risikabelt for det kan jo tenkes at det kommer 3 cm med snø den dagen vi skal ut å fly og da er vi jo like langt. Da hekter de sikkert kroken på døra igjen og stenger hele landet nok en gang. Saken er bare den at det er et stykke fra Washington til Florida. Vi rekker nå ikke å reise til Atlanta med buss for så igjen å reise videre til Florida så det må bli fly.
Hva gjelder dette hastverket plutselig? Jo vi skal jo møte Amund og Kathrine vettu. Vi gleder oss som små unger. Espen har tatt ferie og nå skal vi kose oss veldig. Ikke minst gleder jeg meg til å kaste ullstilongsen og kanskje ha på meg et annet skift med klær. Det er ingen hemmelighet at vi ikke lukter blomster nå. Det kommer til et punkt etter noen dager hvor det ikke holder å dusje og skifte undertøy da man likevel skal ha på seg den samme svette ulltrøya og stilongsen. Erfaringsmessig (etter å ha gått bak et par gamle tanter på gata og det har sikkert du gjort også) blir det heller ikke bedre av å dynke seg ned med parfyme. Lukten av gammel svette blandet med kjærringparfyme og Elnett er kanskje værre enn bare svette. Vi skal naturligvis spare det langveisfarende paret for dette og ha på oss noe nytt og fresht før vi setter oss på flyet.
Washington
Vi kom frem til en stor og flott busstasjon, høyt under taket og digre søyler av marmor. Fra taxiholdeplassen hadde vi flott utsikt mot Capitol Hill. I taxien på vei mot hotellet vekslet jeg og Espen noen få ord før sjåføren plutselig spurte om vi var fra Oslo. What? Nei sa jeg, men ganske nærme. Jeg spurte om han hadde vært i Norge, men det hadde han ikke. Jeg har ingen anelse hvordan han hørte det, men i allefall sa han at han hadde hørt på radioen at vi hadde tatt gull i OL. Ikke dårlig?
Vi fant et kupp på nettet når vi leita etter hotell. Så med 70% rabatt skulle vi nå bo på Hilton Hotel og var nesten nabo med Det Hvite Hus og selveste Obama. Med bare en avstand på to kvartaler er det vanskelig å gå glipp av alle politikortesjene som skal til og fra dette hvite huset. Unødvendig å si, men sikkerheten rundt her er ganske drøy. Espen selvfølgelig lurer på hvor kort responstiden er om han skulle finne på noe hyss, jeg tipper den er overraskende kort så jeg har oppfordret han til å la være :)
New York, New York...
Det er ikke så lett å bo billig i New York, men det kan jo tenkes at du finner et kupp på nettet om du er litt tidlig ute med å bestille. Vi booket vårt hotell på nettet, men prisen var norsk og vel så det. Det viktigste vil jeg si er å finne et hotell som ligger i passelig avstand til en metrostasjon. Du kommer jo ikke til å sitte inne på det hotellet uansett så det er mye greiere at det ligger sånn at du raskt kan komme deg til og fra med handleposer eller svippe innom for å skifte før middag. Vi gjorde ingen av delene for nå er det så innmari kaldt og med den baggasjen vi har med oss har vi enkelt og greit kun ett skift med klær å bruke i denne kulda. Vi kler oss nå som om vi skulle i slalombakken i påsken. Altså kjører vi på med ullstilongs, ulltrøye, nok en tynn ullgenser, tynne ullsokker, knestrømper i ull (det gjeder bare meg da) en bomullshals (eller buff om du vil), en ullhals, ullue, ullvotter, jeans og tynndunjakke. Det blir ikke noe særlig shopping heller for budsjettet går til hotell og mat. Vi kan visst ikke spise middag til 20 kroner lengre nå :)
Når man kommer til de typiske turistfellene vil jeg si at det er viktig å ikke ta seg vann over hodet. Ikke planlegg mer en et par ting å se om dagen. Det blir fort stress og ting tar tid vet dere. Det tar tid å forflytte seg, plutselig ser du en fin butikk du vil inn i. Kanskje spiser du en lang og nydelig lunsj på en fresh cafe. Det er mulig du finner en kul kaffebar og da blir du kaffetørst og blir sittende å se litt på livet. Slapp av! New York blir nok uforandret i mange år fremover og du kan alltids reise tilbake. Hvis du bruker de dagene du er i byen til å løpe fra sted til sted får du ikke med deg selve følelsen av byen. Sjangsen for at du drar på deg litt jetlag er også tilstede så ikke legg opp så stramt program.
Jeg var en tur i New York på kurs for noen år siden og fikk med meg litt av byen da, denne gangen var det et par ting jeg hadde bestemt meg for å rekke før vi dro videre. Det ene var å se byen fra en skyskraper og det andre var å gå over Brooklyn Bridge. Beskjeden plan sier du? Joda, men ingen grunn til å stresse.
Vi bodde bare 9 kvartaler fra Times Square så den første kvelden gikk vi dit for å spise og titte på livet. Vi gikk inn på Toys'R Us for vi synes det er litt stas med store lekebutikker. Denne var stor også for de hadde rett og slett et pariserhjul inne i butikken. Ikke like stor som London Eye da, men det var likevel et pariserhjul i full størrelse som du kunne kjøre. Ikke bare det, de hadde en slik en Tyrranusaurus Rex rett fra Jurassic Park i en meget troverdig størrelse. Han brølte, svingte på huet og blunka med øya, glad jeg er 28 år hvis ikke hadde jeg sikkert begynt å grine, han var skummel. Andre artigere figurer var Iron Man, Spider Man og Kakemonsteret som man kunne ta bilde sammen med. Morro for unger vil jeg anta.
Varm velkomst?
Vi fløy med SAS fra Oslo til New York. SAS har en del eldre fly og dårligere mat enn Norwegian men vi led ingen nød. Sammen med oss reiste en kompisgjeng som favoriserte gin tonic som leskedrikk så turen ble lystig kan du si. På ingen måte rølpete som den forrige flyturen hjem fra Bangkok, men gladfulle middelaldrende menn har sikkert sin sjarm, i allefall frem til de spyr. Vi slapp heldigvis det denne gangen. Det ble litt humpete over Grønland fordi det var en del vind, men det gikk fint.
Som i alle andre land har man passkontroll på flyplassen. I USA er det litt mer styr å komme inn i landet. For det første må du levere en elektronisk søknad på nettet før du reiser. Det tar vel et par dager å få svar på den og det går som regel greit bare du ikke er etterlyst for noe. Det er bare i denne passkontrollen hvor det kan bli litt mas. Eller det vil si om du er en nordmann skal på en ukes tur for shopping i New York og kan dokumentere at du har både billett til flyet hjem å et hotell å bo på er det nærmest plankekjøring. Som du vet er det ikke helt sånn vi reiser for tiden.
3 fulle menn, som jeg håper aldri skal ut å fly igjen...
Turen hjem fra Bangkok med Norwegians Dreamliner ble litt mindre avslappende enn vi hadde sett for oss. Med en flytur som tar 12 timer håper man jo på en liten lur eller to, Espen hadde tenkt til å jobbe litt også og det hadde vi jo god tid til. Vi har nok vært heldige i alle år frem til nå med folk man reiser sammen med og da tenker jeg ikke på de du kjenner for de vet du jo hvordan oppfører seg, men det er jo omtrentlig 300 andre folk du er totalt avhengig av at oppfører seg som folk for at nettopp din tur blir som du hadde tenkt. For å oppsummere kort så satt vi midt i en actionfyllt triangel av 3 gamle fulle griser (menn altså dersom det var uklart). Hvorpå den ene starta der den andre duppa av. Himmel og hav for en tur.
Mann nummer 1 fant ut at ha kunne bestille vin på skjermen foran seg og ettersom ikke vinflaske nummer en eller to dukket umiddelbart opp som ånden i lampen bestillte han like gjerne nummer tre. Når da flyvertinnen kom med 3 flasker rødvin og han naturligvis fra før hadde drukket vin til maten også kunne vi se hvordan dette kom til å ende, nydelig! Det blir ikke bedre av at han slett ikke burde reise alene ettersom verken mobiliteten eller IQen tilsa at han kunne det, men sånn kan det vel gå. Nå fikk mannen altså en egen flyvertinne til å passe på seg som gav han mat og vann og oppfordret han sterkt til å sove uten at det hjalp.