Singapore Sling
Det er så mye å gjøre i denne byen at det er over hodet ikke nok med bare 2 dager. Det betyr at dersom vi må innom Singapore igjen ved en annen anledning så har vi lista klar. Godt å være forberedt!
Landet som kanskje er mest kjent for å ha tyggisforbud har det ikke lengre, desverre. Det betyr ikke at det finnes tyggis over alt sånn som hjemme likevel. Du må kjøpe tyggisen på apoteket og må vise identitetskort for å få kjøpt. Det er likevel fremdeles sånn at du kan bli fengslet for å kaste søppel, tyggis eller sneiper på gata. Sånn burde det jo egentlig vært i alle land, tenk så rent og fint vi hadde hatt det da.
Espen hadde bursdag når vi var her så vi prøvde å finne på noe som var litt artig. Nummer en på lista var å besøke det kjente Raffles Hotel. Ved dette gamle og ærverdige hotellet ble altså drinken Singapore Sling oppfunnet. Det har nå blitt rene turistattraksjonen å komme hit å ta en drink, spise peanøtter og kaste skallet på gulvet. Vi fulgte strømmen og gjorde det samme, men tillot oss å spise litt lunsj her også. Drinken var god den så nå kan vi huke dette av to do lista.
Vi var en tur innom Gardens By The Bay, her er det utrolig mye du kan finne på, både botanisk hage og regnskog kan besøkes. Vi besøkte likevel bare de store trærne som heter Super Trees. Med rene Avatar stemningen (filmen vettu) så fikk vi en strålende utsikt.
Siden Espen hadde bursdag så synes jeg vi burde finne på noe artig. Ikke bare vandre rundt i parker og kjøpesentere. Jeg fikk gnåla meg til (ja, jeg måtte faktisk det) at vi skulle på noe som heter Break Out Game. Dette er egentlig lagt opp til at 4-6 personer skal gjøre sammen. Vi var jo bare 2 og hadde svært liten anelse om hva dette egentlig innebar så vi stilte ikke så sterkt.
Vi ble altså låst inne i et rom. Historien var at dette var kontoret til en kreftforsker, han hadde funnet kuren for kreft, men var nå bortreist. Vår oppgave var å finne kuren og stjele den, altså komme oss ut av rommet igjen. Alt dette ble forklart av en fyr med begrensede engelskkunnskaper og uttale så det tok litt tid å få kontroll på hva vi skulle. Inne i romme ble vi altså låst inne og vår oppgave var å rote rundt og finne spor og løsninger som kunne bringe oss videre. Hva var kuren? Og hvordan kommer vi ut? Hva er koden til døra? Nesten alt har noe å si her så å lete etter noe du ikke vet hva er er i grunn vanskelig. Vi fant omsider et skrin med kodelås og en skjult dør og masse annet. Hvis vi trengte hjelp underveis var det en ringeklokke på veggen så vi kunne spørre han fyren som låste oss inn om noen hint. Rommet er videoovervåket av de som har laget spillet så det er sikkert artig å se på folk lete og finne rare ting som de tror er løsningen,
men er helt feil. Uansett, med noen hint kom vi nære, men rakk ikke ut før tiden dessverre. Litt trasig for vi gav jo alt, men det holdt ikke helt inn. Jeg vet at det hadde hjulpet med et par hoder til. Hvis du finner et sted når du er ute og reiser så vil jeg anbefale deg å teste det ut. Det er så artig og festlig å gjøre noe aktivt i stedet for å for eksempel gå på kino. Ypperlig dobbeldate aktivitet vil jeg tro.
Du ser her at vi har på noe av pentøyet fra Vietnam så å krabbe rundt i kjole var ikke det mest praktiske, men det funka. Kan ikke la kjolen legge en demper på konkurranseinstinktet heller. Det var Espens bursdag og vi skulle jo på en fin restaurant.
Rett etter dette bar det videre til en fin italiensk restaurant. Her fikk vi kanskje den beste biffen vi noengang har spist (i allefall var den på topp 3), alt var topp, bortsett fra prisen på vinen så det ble øl. :)
Kvelden avsluttet vi ved havna der de kjører lysshow litt utpå kvelden. Stilig, men ikke i nærheten av det de får til i Hong Kong så ikke noe must altså.
Vi er godt fornøyd med Singapore oppholdet, men det er dyrt med hotell i denne byen og når vi trodde vi hadde skeia ut litt med fint hotell så var det ikke mye å skryte av. Rommet var knøttlite og var så fuktig at sengetøyet grensa til å være vått. Vi hadde derfor døra åpen ut til gangen helt til vi skulle sove. Det er jo så klart sosialt og hyggelig å by litt på seg selv, for all del. Artig på tur som vanlig :)
Det er mye festlige butikker som vi ikke er vant til. Den snåleste var kanskje bacon butikken hvor du kan kjøpe bacon med forskjellig smak (!) Vi fant også en Krispy Kreme donut sjappe. Jeg smalt i meg et par stykker, men magen var ikke så begeistra. Jeg har nå spist så mye sunn mat at kroppen klager når den får noe den ikke liker. Er det bra det kanskje? Eller?
Jeg ble jo en telefon fattigere i Vietnam og planen var å skaffe en ny når vi kom til Singapore. Lettere sakt enn gjort. Telefonen var altså utsolgt i den ene butikken etter den andre. Etter mer leting enn jeg setter pris på var jeg i ferd med å gi opp og være telefonløs til vi kommer hjem. Det viste seg likevel at vi fant en butikk der ingen skulle tru at nokon kunne selge slikt. Alt ordnet seg og jeg fikk ny telefon :) Hurra!
Nå gjenstår innspurten på Bali. Vi har en liste over ting vi vil gjøre før vi skal hjem her også. Vi har jo utsatt en rekke saker. Å bestige vulkanen Batur blant annet.