Sist vi var i Hoi An rakk vi ikke å besøke stranda. Denne gangen måtte vi jo få det til siden vi hadde 2 uker. Vi pakka sekken og tok med damesyklene ut på tur. Google har vanligvis sånn passelig kontroll på hvor vi er og hvor vi skal. Derfor bar det av sted med telefonen og Google som guide.

Det hadde jo vært for godt til å være sant om vi magisk nok kom dit vi skulle med en gang. Derfor skjedde ikke det. Godeste Google ledet oss ut i uløkka! Neida, ikke helt, men der og da i minst 10-15 plussgrader for mye på et sykkelsete som føles som en granittblokk, føles det verre enn det var. Google ledet oss langt og lengre enn langt ut i rismarkene blandt ville hunder og kvakkende gjess. Når vi endelig nærmet oss den brua vi hadde tatt sikte på på kartet så stoppet plutselig veien. Bah! Google tok altså feil, tenk det hender at det skjer. Da var det bare å snu og sykle tilbake.

Da vi endelig kom frem til stranda fikk vi virkelig betaling for strevet. Vi visste jo at Vietnam har nydelige strender, men SÅ fantastisk da! Det var virkelig hvit sand så langt øyet kan se. Vi fikk slengt oss ned på noen strandsenger og nytt noen herlige timer.

Vannet her er det varmeste jeg noen gang har badet i. Det virket som at vannet var en del varmere enn lufta og at det varmet å bade litt. Snodig når det er så varmt i lufta. Opplever ikke det så ofte i Norge.

Som på mange andre strender i verden kom det en salgsdame bort for å ta en hvil under parasollen vår. Ho synes også det var varmt denne dagen og slo av en prat. Vi var i ferd med å bli venner i det ho plutselig sa - Du er så hvit og pen.  Ehh… Altså, nå er jeg klar over at vi er i Vietnam og hvit hud er i grunn det fineste de vet om, men jeg er nå ikke hvit. Jeg ble jo nå litt furten. Jeg er brunere nå enn jeg har vært siden jul og alle dagene på Gili. Dette er da slett ikke hvit. Jeg var så frista til å vise ho hva hvit hud egentlig ser ut som. På en annen side var jeg jo da helt nødt til å vise ho mer av meg enn det som strengt tatt er nødvendig for folk man nettopp har møtt. Det kan tenkes det teknisk sett kan sees på som blotting også. Jeg er usikker på hvordan vietnamesiske myndigheter ser på den typen lovbrudd så jeg lot det være. Svelget i meg de kommentarene som plutselig dukket opp i det digre huet mitt og lot det gå. Ho var forsåvidt hyggelig sånn rent bortsett fra den kommentaren og vi kjøpte et par julekort?!! Jepp! Før ho gikk videre. Vi ble venner igjen altså, det var ikke verre :)

Hold nå for all del ikke pusten og håp på at du får julekort nå. I allefall ikke fra meg, det er rett og slett ikke noe jeg er så god på.

Det har ikke vært mye annen shopping i Vietnam annet enn klærne og disse kortene. Det er flere grunner til det. Mye av det tar mer plass enn vi har og en del annet er jo rett og slett tral. Men av alle ting så vi oss helt nødt til å kjøpe en kokebok.

Vi var en kveld og spiste på en vietnamesisk restaurant som heter Streets. Den har som navnet kan hinte om mye med gatene å gjøre, for å være mer presis gatebarn. På denne resturanten tar de inn gatebarn (i en passende alder) og lærer de opp på kjøkkenet og til å servere og drive en restaurant. Dette er jo svært nyttige egenskaper å kunne for da kan de få jobb og tjene penger og dermed kjøpe eller leie seg et sted å bo. Altså kommer de seg ut av fattigdommen. Vi har vært på flere sånne restauranter blant annet i Kambodsja for noen år siden. Dete r sjelden vi får så god service som på disse restaurantene og her var i tillegg maten helt fortryllende. De selger i tillegg til mat så klart t skjorter, capser, forkler og kokebøker for å skaffe penger til å støtte opp om prosjektet. Vi mener jo at dette er et nyttigprosjekt som gir mening for de lokale og ikke minst de som trenger det mest så vi kjøpte kokeboka. Nå skal det bli mye god vietnamesisk mat hjemme også.

Det var så på tide å si takk for denne gang til Vietnam. Vi har møtt nye venner her også og Dara og Philip fra Irland skal vi møte igjen. De skal til Ubud og vi skal se om vi får vist dem noen av våre favoritt steder :)

Hoi an er en magisk plass, vi kommer nok igjen for å oppdage mer av Vietnam og handle mer klær :D

Neste stopp er Singapore.