Nå har snart Espen vært hjemme i nesten to uker og i morgen kveld er han tilbake igjen. Så hva har jeg holdt på med da nå som jeg har vært helt alene…

Joda, det er alltid noe å finne på her. Jeg har trent yoga hver dag, begynner virkelig å få taket på en del av øvelsene nå. Har testet et par nye former for yoga også og her om dagen var jeg støl i nyrene. Jepp, høres rart ut og skulle ikke tro det var mulig, men joda, visst er det det. Nå kan jeg jo si at jeg vet eksakt hvor de er og de har fått trent seg i det siste.

Jeg har kjørt scooter ute i den gale trafikken hver dag og avanserte straks jeg hadde fått litt kontroll med mørkekjøring. Fint å være sin egen kjørelærer... Jeg kan nå si at jeg ser ut som en hvilket som helst lokal balineser når jeg kjører rundt. Jeg bremser og gasser litt om hverandre, på dagtid hender at jeg glemmer å skru av blinklyset i mange, mange meter etter jeg har svingt av… Du må vite at det er i grunn overraskende at noen bruker blinklys overhodet og hvis man gjør det så står det som regel på fra forrige gang man brukte det. Sånn sett sklir jeg rett inn. Jeg er fortsatt hakket mer forsiktig enn de rundt meg og stadig glemmer jeg at det ikke finnes trafikk regler og vikeplikt. Sånn sett blir jeg lett avslørt i kryss som en utlending, men det er nå bedre å være litt mer forsiktig. Jeg har lovet Espen å ikke ha noen trafikkulykker eller bli smitta av Denguefeber så lenge han er borte og det er de eneste retningslinjene jeg har fått. Skulle bare mangle at man gjør sitt ytterste for å unngå det vel?

For noen dager siden ble jeg kjent med en japaner som bor på samme sted som oss. Han stoppet og lurte på hva jeg holdt på med og lurte på hvor jeg var fra og hva jeg likte med Ubud også videre. Vi har snakket litt nå og da i noen dager. Koselig fyr som har jobbet som snekker, er utdannet psykolog av et eller annet slag, men jobber på et skole for utviklingshemmede. Han har reist mye rundt i verden og vi har snakket om de ulike stedene vi har besøkt. Den siste dagen hans, en drøy time før han skulle reise ba han meg over på middag i sin bungalow. Han hadde kjøpt inn sate (kjøtt på små spyd), bananblomst (et eller annet) og øl. Det var koselig og det har vært artig å snakke med en fyr som kommer fra en så ulik kultur. Han reiste videre til Chiang Mai i Thailand og jeg fikk gitt han noen tips på veien.

Jeg og Espen snakka om før han reiste at nå vet vi om så mange fantastiske restauranter her i Ubud at det egentlig hadde vært en skam å ikke dele det med noen av dere. Du vet, ikke de turistfellene som serverer dårlig, lokal mat til latterlig høye priser for at turistene på gjennomreise ikke vet bedre. Vi vet nå om flere gode, rimelige lokale restauranter som er familiedrevet. Flere restauranter som har magisk vegetarmat og raw food dersom du er sugen på det. Hva med et restaurantbesøk langt ute på i en risåker hvor de dyrker alle sine grønnsaker selv? Våre nye favoritter er nå en tapasrestaurant som heter LaRaMona og Pica et sted som serverer søramerikanske retter. Flere steder skal testes ut så fort Espen er tilbake, blant annet den som går for å være den beste på hele Bali. Dersom noen av dere har lyst på en litt tropisk avbrekk utpå høsten så er dere hjertelig velkomne. Vi kan nå gi en rimelig god restaurantguide til hele Ubud og en del utflukter som man bør få med seg. Selvsakt er vi en anelse selskapssyke også så ikke vær sjenerte, kom på besøk.

Ja! Huset, kjelleren, tingene våre. Det ser ut til at mye har klart seg greit i kjelleren tross alt. Dessverre er det en del møbler og kjøkkenting som måtte kastes. Dette kan man kjøpe igjen så ingen stor katastrofe, men synd er det jo. En annen ting som er verre er en del bøker, albumer og bilder. Mamma (som bestandig er forberedt) har tatt godt vare på alle negativer så vi kan fremkalle de igjen, men det blir litt av en jobb med de albumene. Mine fine, gamle dyrebare bøker fra 2. verdenskrig er også dessverre ødelagt. Sånn er det, ikke så mye å gjøre med. Jeg skal i alle fall tenke meg godt om når vi skal kjøpe inn ting igjen. Det er mye som må handles når vi kommer tilbake, men kanskje man ikke MÅ ha alt? Kanskje vi kan teste ut en minimalist-light variant til vi får bestemt oss for hva vi virkelig må ha.

Det hele har vært en trasig opplevelse, ikke minst for de som leier huset vårt. jeg har følt nødvendigheten av å få i meg litt comfort-food hver dag så jeg har besøkt Frozen Yogi sjappa hver dag.

Favoritten er sånn her: Yoghurt: Cookies and Cream, Coffee Hazelnut og Chocolate. Topping: Sjokolade Oreos, M&M’s, Snickers, brownies, sjokoladebiter, peanøtter, Gummibjørner og 2 stk Marshmallows. Saus: Karamell.

Espens store skrekk mens han er borte er at jeg blir altfor hippie til han er tilbake igjen. Du vet jo aldri hva jeg kan finne på her alene uten tilsyn i nesten 2 uker. Tenk om jeg bare kommer til å gå med dip-dye klær og blir veganer… Det hadde jo sikkert vært en interessant fase, men for Espen er dette skrekken. Ser du det for deg? Jeg, barbeint svevende rundt i flagrende gevanter, syngende på The Mamas and The Papas…. Monday, Monday… Og kanskje Janis Joplin… Good enough for me and my Bobby McGee… Jeg kan liksom se det litt for meg, det er det verste ;)

Uansett… Make love, not war!