Endelig hjemme, tilbake på Bali og ja, det føles faktisk som hjemme nå. Vi har flyttet inn i den bungalowen vi hadde før vi dro og trives godt her selv om Espen kunne tenkt seg et basseng. Jeg hadde vel ikke takket nei til det jeg heller.

Den første dagen gikk med til å hente sekkene våre hos Sue som har passet på dem mens vi har reist med håndbagasje. Det ble faktisk litt øvelseskjøring for meg på scooter også for der ho bor er det så fin og lite trafikkert vei. Vi har igjen spist på noen av favoritt restaurantene og selvsagt på Sues nye Frozen Yogi sjappe. Der serverer du deg selv med yoghurt og har intet mindre enn 40 toppinger og sauser å velge mellom. Himmel!

Gleden ble dessverre kortvarig denne gangen for tirsdag morgen (lokal tid) våknet vi til en mail fra de som leier huset vårt. Etter alt uværet i Halden på mandag hadde kommet vann i kjelleren. Jeg husker ikke om jeg har fortalt dette før, men i to rom i kjelleren vår har vi lagret alt vi eier utenom klær som er hos mamma. Ikke bare har vi lagret saker der nede, men også de som leier hos oss har gjort det. (De bygger hus og leier hos oss som en mellomstasjon).

Først tenker man FAEN! (beklager språket, men det var det som var mest dekkende her) Også tenker man -Hvor mye vann er det snakk om? - Hva har vi lagret nederst? - Hva har vi egentlig i kjelleren? Det blir kaos i hodet før alt blir stille….Det er helt umulig å huske alt man har og ikke minst hva man i oktober pakket og satte nederst. Det blir fort klart at vi må reise hjem for å ordne dette. Men å sitte å vente i flere timer på at de på forsikringsselskapet i Norge skal komme på jobb er krevende. De på vakttelefonen kan jo ikke si noe om hva vi skal og kan gjøre.

Vi brukte tirsdagen på telefonen og etter litt fant vi ut at det er greiest om bare Espen reiser hjem og at jeg blir igjen her. Jeg ville gjerne vært med, men man kan ikke alltid få det som man vil. Det er en del ting som ikke vi kan reise fra. Vi har jo leid scooteren, har klær på vask, et medlemskap på et kontor (for Espen). Mye å tenke på når man plutselig skal reise om bare 2 timer liksom. Espen dro til flyplassen den ettermiddagen og dermed er jeg her alene i paradiset. Helt plutselig.

Det er er så uvirkelig egentlig, dette er sånt man ser på nyhetene og har hørt kan skje, men det skjer da ikke oss. Jada, ganske naivt å tenke. Vi har aldri hatt vann i kjelleren før, men så har det aldri vært sånt vær heller. Det gjelder å bare holde hodet kaldt og se praktisk på dette. Espen ser etter hva som er ødelagt og får kaste resten. Man må bare håpe at altfor mange umistelige minner, nydelige bryllupsgaver, bøker og bilder har gått tapt. På en annen side er dette bare ting og man får jo bare si at det sikkert kunne gått verre, selv om det er vanskelig akkurat nå.

Det går fint å være her alene, jeg kjenner flere her og har en fin plass å bo hvor alle er snille. Jeg har tid til å skrive, gjøre yoga og spise frozen yoghurt :) Jeg ble i grunn kastet litt ut på dypt vann med denne scooter kjøringa for nå må jeg jo kjøre rundt alene på den greia. Bare for å ha sakt det, det er ikke scooteren som er verst, men trafikken. Kombinasjonen av de to er i alle fall skremmende, men dette skal jeg klare.

Aller verst er det å sitte her å vente på å få høre om hva som har klart seg og hva som må kastes der hjemme. Jeg sitter limt foran maskinen hele ettermiddagen og kvelden for å høre siste nytt. Hadde vært bedre å vært der selv, jeg er redd kontroll-freak-genet har slått inn et par ganger. Dette er utvilsomt en øvelse i å roe seg ned og «let it go»…

Når Espen kom ned i kjelleren får å se på skadene ser det ut til at det har vært rundt 15-20 centimeter vann på gulvet. Å ja, he he, det glemte jeg. Det var ikke bare vann, det var kloakkvann !!! Nydelig når det kommer sivende opp igjennom sluket i kjelleren vettu. Så selv om vannet hadde trekt seg tilbake så lå jo dritten igjen, lovely!

Espen har fått god hjelp fra familie og venner hjemme, det setter vi stor pris på. Forsikringselskapet skal jo normalt sett ta seg av sånne ting, men etter det uværet er det nok mange som har skader i både kjeller og hus så de har mye å gjøre.

Litt snodig det her, for jeg har nå lest en bok om minimalisme og i det jeg begynte å tenke at det hele tok litt av, at dama i grunn var sykelig opptatt av å ikke eie nåla i veggen så ble jeg en sånn selv. Nesten da og høyst ufrivillig. Vi ryddet og kastet mye før vi dro også for vi ville ikke ta vare på masse som vi ikke egentlig trengte så vi hadde allerede kvittet oss med det vi ikke ville ha. Så det som nå er ødelagt er garantert noe vi tenkte vi ville ta vare på. En ting er i allefall sikkert, det blir ikke noe garasjesalg hos oss på en stund…

Ja ja, får bare sitte her da, dingle med beina og vente…

Over og ut fra Ida i paradiset.

PS. Skal gjøre alt jeg kan for å unngå slanger og spise epler fra feil tre, skulle tro kvinner har lært noe på disse åra ;)