Når man tilbringer mer enn en langhelg i en by har man tid til å se mer enn hva turister stort sett ser når de er på besøk. Vi som har vært i Paris i rundt 5 uker har fått kjenne litt på hva annet man kan gjøre i denne byen.

Vi har rett og slett hoppet over Louvre og d’Orsay, og konsentrert oss om andre steder. Vi har vært på noen steder sammen og andre steder har jeg reist alene. Stoff-shopping sto ikke øverst på ønskelista til Espen, så da er det like bra å dra alene.

Det samme skjedde da jeg fyrte av ønske om å dra på en av Paris største kirkegårder. Det er fullt mulig at dere ser meg som litt merkelig nå, men kirkegårder er faktisk ganske interessant. Fra ulike land og kulturer har man ulike skikker for gravsted og seremonier. Hjemme har vi hatt det ganske likt i århundrer og vi tenker ikke så mye over det. Men det er først når man får se og oppleve noe annet at man tenker mer over hvordan vi gjør det. 

Jeg tok turen til Pere Lachaise (metro stoppen heter det samme så det er lett å finne) for å se meg rundt. Som jeg sa er dette en av Paris største og jammen var den stor. Ikke var den spesielt lett å gå rundt på heller for det var ikke så mange rette ganger og i mellom gravene var det helt smekkfullt. Det er et kart ved inngangen og om du ikke får med deg kartet i fysisk form vil jeg anbefale deg å ta opp mobilen og ta bilde av det så du har noe å forholde deg til når du går rundt. Ikke bare er det er kart over ganger og veier, men også over de mange kjente som er gravlagt her. De er nummerert og er forholdsvis enkle å finne frem til.

Offisielt heter kirkegården Cimitere de l’Est (Østre Gravlund), den har faktisk blitt en av verdens mest kjente gravlunder og er veldig godt besøkt av turister. Ikke misforstå, det er fortsatt stille og fredelig her og ingen selgere å se så du kan gå helt for seg selv.

Gravlunden kjøpt i 1804 for siden 1786 hadde det ikke vært lov å ha kirkegårder inne i byen. Dette stedet var på den tiden et stykke utenfor byen. Det ble et problem for mange som synes det var altfor langt å reise. Dermed flyttet de gravene til La Fontaine, en kjent fransk fabelforfatter og poet og Moliere, fransk forfatter og skuespiller nettopp til denne gravlunden. Det ble visst stor ståhei, men det tok ikke lange stunden før flere var gravlagt her. Litt av en reklamekampanje får man si. Nå er det over en million mennesker gravlagt og ennå fler i columbariet, der de som er kremert oppbevares.

Her finnes ingen enkle gravstøtter. Noen graver er likevel enklere enn andre, men det er mange mausoleer her og mye store statuer og søyler. Det er en overdådig plass som jeg må si vekker oppsikt. Dette er så mye mer enn hva vi er vant med.

Enkelte steder i verden kan man jo besøke kjendisers grav. Det var jo det som også var tanken med å flytte La Fontaine og Moliere hit. Etter de kom har det så klart kommet flere, mange flere. Jeg så på kartet og kjente ikke igjen halvparten av dem. Men likevel fikk jeg besøkt de jeg hadde planer om.

Oscar Wild. En kjent irsk forfatter som ble dømt til fengsel for sine homoseksuelle forbrytelser. Han har skrevet blant annet, Bildet av Dorian Gray, Hvem er Ernest og Salomé. Han døde på et hotell i Paris i 1900. Gravmonumentet er nå dekket med en glassvegg. Det var i flere år en «ting» å komme hit, legge lapper og roser ved graven og kysse på monumentet med rød og rosa leppestift. Dette må altså vaskes av familien og jeg vil tro de så seg lei av det hele. Nå kysser de fleste på glassveggen, men det er jo som alltid ikke alle som kan la være. Noen må klatre på nabo-monumentet for å plassere et kyss på statuen likevel.

Edit Piaf. Fransk sangerinne. Damen finner du gravlagt ved siden av sin datter som døde bare 2 år gammel. Edit Piaf døde i 1963 av nyrekreft. Hun hadde i lengre tid hatt et litt for godt forhold til både morfin og alkohol. Det sies at hennes begravelsesporsesjon er det eneste som har stoppet trafikken i Paris gater siden 2. verdenskrig.

James «Jim» Morrison. En amerikansk diktforfatter og vokalist i The Doors. Hvem husker vel ikke «Break On Thru To The Other Side» og «Come On Baby Light My Fire» Han døde bare 28 år gammel i en leilighet i Paris. Hans grav ligger litt gjemt bak en annen, men det hindrer ikke folk i å finne den. Faktisk har han hatt så mange besøkende som kommer for å ta en siste fest. Dette kan jo bli plagsomt for de som skal rydde opp alle flaskene og boksene. Det har derfor kommet opp et gjerde for at folk ikke skal sette seg ned med ølen. Gjerdet er fullt av klistremerker og siste hilsener. Det samme er treet ved siden av, fulle av hilsener og tyggegummiklyser.

George Bizet. En kjent fransk komponist og pianist. Han er nok aller mest kjent for operaen Carmen. Operaen ble ikke så godt mottatt i starten, men fikk etter en stund ros fra andre kjente komponister. I dag er det vel knapt noen som ikke har hørt om Carmen. Bizet døde i 1875.

Frédéric Chopin. Polsk/fransk komponist og pianolærer. Bodde i Polen til han var 20 år, men bodde resten av sitt liv i Paris. Han regnes å være den mest betydningsfulle mannen i Polens musikkhistorie. Chopins hjerte ble etter hans eget ønske bisatt i Helligkorskirken i Warszawa. Polens ambassade i Paris sørger for en bukett med friske blomster på hans grav hver uke, sommer som vinter. Gravmonumentet hans er laget av Auguste Clésinger, en kjent fransk skulptør og maler.

Det finnes så mange flere enn disse og mange har virkelig flotte gravsteder selv om ikke jeg vet hvem de er og ikke er markert på kartet som «kjendis». Ta deg gjerne en tur når du er i Paris, det er et spennende sted.