Fremme i byen kjørte vi litt rundt for å gjøre oss litt kjent før vi fant hotellet. Vi skulle bo ganske sentralt denne gangen, men det er jo en stor by så for å komme seg til de ulike delene av byen er det bare å snøre på seg joggeskoa. Jeg tror ikke jeg har gått så mye på lenge. Mens Espen har jobba har jeg utforsket byen til fots. Først ned i handlegatene for å kjøpe det vi følte vi måtte ha med oss hjem. Siden dette var siste frist var det bare å få tak i det som sekken rommet. Det begrenser shoppinga en del, men det er jo i grunn lurt for lommeboka.

Hotellet vårt lå i Van Ness gaten. Det er en stor og lang gate som strekker seg nesten på tvers av byen. I samme bygg som hotellet var det en skikkelig gammeldags amerikans diner som vi ofte spiste lunsj på. De hadde til og med en gammel jukebox der, stor stas. Fra gaten som hotellet lå i og ned til shoppinggatene var det et ikke så fint strøk. Området var preget av hjemløse rusmisbrukere og folk som sto på hjørnene og solgte det de fleste i området ønsket. Jeg var aldri redd når jeg gikk ned her (har aldri hatt vett til det) men det er jo ikke en hyggelig del av en ellers fin by.

San Francisco er som du har sett på film, massevis av bratte bakker og det er en grei treningsøkt å forflytte seg til fots her. Du kan så klart ta trikken eller bussen også, men når man går i nye bydeler får man med seg så mye mer. Tror ikke jeg hadde fått med meg festen på taket av et begravelsesbyrå fra en buss. Kanskje var det firmafest? For å nevne noe har jeg sett 2 hunder som mangler et øye, tre hunder som manglet et bein og veldig mange fler hunder som er forbausende lydige. Parkene har ofte egne områder for at hunder skal kunne leke sammen uten å ha bånd på seg. Egentlig går de flese hunder uten bånd i byen også fordi de er så lydige. Parklivet blir liksom noe helt annet når ingen i flere mils omkrets har egen hage. Det er så mange som treffes i parken og siden så mange har hund er dette et naturlig samlingspunkt.

I Alamo Square Park park kan du for det første nye de viktorianske husene omkring, men parken ligger fint til oppe på en høyde. Her har du nydelig utsikt over store deler av byen og ikke minst The Painted Ladies. Dette er de seks like husene som ligger på rekke som er kjent fra blandt annet serien som gikk på tv for noen år siden som het ‘Under samme tak’ eller ‘Full House’ om du vil. Jeg satt her en dag og fikk med meg en guide som sa at det ryktes at selveste Mark Zuckerberg (mr. Facebook) har kjøpt det store blå huset to hakk lengre ned og at han som laget Craig’s List (Usa sin finn.no) bodde rett til høyre for disse kjente husene. Det syvende huset på rekka er tegnet av samme arkitekt og her bode han selv i mange år. For noen få år siden var dette huset til salgs for den nette sum av 30 millioner kroner (det er som å få det vel?). Nå kan du leie den øverste etasjen på airbnb.com, denne siden har vi brukt en del på reisen også faktisk.

Golden Gate Park er støre enn man kan tenke seg. Jeg vet ikke om den er større enn Central Park i New York, men det føltes sånn. Det var mer skog her, sånn skikkelig skog, ikke bare trær så jeg følte jeg var på skogstur egentlig. I selve parken er det massevis å finne på. Du kan for eksempel leie deg en Segway om du er modig, de sier det skal være artig. Jeg derimot sjekket ut ‘Japanese Tea Garden’ Det er en flott hage, og du finner også et toalett og en liten gavebutikk. Inngangen koster 7 dollar. Jeg er virkelig usikker på om det er verdt det, men det var en flott hage. Det sies at flere av miniatyrtrærne skal være et par hundre år gamle. Så dersom du er opptatt av snåle trær er det sikkert en fest å gå å titte på ;) Du kan naturligvis bare nye en gruppe med turnere som øver på programmet sitt, høre på en gruppe med gitarister. Kanskje afrikanske trommer passer deg bedre? Uansett tror jeg du finner noe som vekker interessen hos deg. Synes det er mer avslappende å sitte å røyke gress så kan du fint gjøre dette i ro og fred eller i selskap med andre.

Alcatraz er jo i grunn et must om man er i denne byen. Det er riktignok en skikkelig turisfelle som vi i grunn får litt kløe av, men av og til så må man jo. Det er avhengig av turiststrømmen greit å bestille billett på forhånd. Dette er helt klart enklest på nettet. Det finnet bare et selskap og de har en fin nettside. Da bestiller du båt til et visst klokkeslett til øya og du kan reise der i fra med hvem båt du vil frem til siste båt så klart. I feriene er nok mye utsolgt på forhånd så vær tidlig ute (flere dager evt. uker) men vi var heldige.

Fengselet er ganske stort og med et headsett på hodet for å høre på den guidede turen vimsa vi rundt på nesten hele øya for å få med oss alt. Det var surt og kaldt her ute og blåste en del. Jeg hadde for anledningen valgt en kort vidt skjørt så når jeg sto i båten på vei over tok vinden tak i skjørtet og passet på å vise rumpa mi til alle de som måtte være heldig å se den veien. Flott, det var jammen godt man ikke er sjenert og har på seg pent undertøy sier jeg bare. :)

Vi har fått sett på alle de ulike cellene som fangene satt i. Det som en gang var bibliotek, spisesal og kjøkken. Vi fikk også se likhuset, obduksjonsrommet, vaktrommet og fengselsdirektørens kontor. Det var mange av de som jobbet i fengselet som hadde familien sin boende her også, og de hadde leiligheter i et par andre bygg på øya. Barna tok da båten frem og tilbake til byen for å gå på skole hver dag. Fengselsdirketøren hadde et stort flott hus som man ser godt fra havna. Desverre er det veldig værhardt her og mye har forfalt veldig. Før fengselet ble et fengsel som vi ser det i dag i 1934 var det et fort på denne øya. Etter at fortet stengte ble øya regnet som et perfekt sted for et høysikkerthetsfengsel hvor det var umulig å rømme fra. Havet er kaldt hele året og strømingene er sterke så det er langt i fra noen enkel svømmetur hvis man i det heletatt kommer så langt. I 29 år var det fengsel her fra 1934-1963. I løpet av tiden har det vært 4 fengselsdirektører, 90 fengselsvakter, 1576 fanger og 36 rømingsforsøk, 15 av disse ble drept under forsøket. Likevel har 3 klart å rømme. De hakket hull i veggen bak lufteventilen. De laget et papphode av toalettpapir, papp og aviser og en falsk papp lufteventil for å ikke vekke oppsikt i løpet av den natten de rømte. Dermed hadde de god tid til å klatre ut og opp på taket og padle seg ut i vannet på en flåte laget av regnjakker. De ble aldri funnet, ingen lik, ingen flåte og ingen levende.

Det var jo noen fanger som var mer kjent enn andre og jeg tror vi kan si at ‘Fuglemannen’ Robert Stroud og Al Capone var av de mest kjente. Den dagen vi var her var det en gammel fange som var på besøk, han hadde skrevet bok om oppholdet på Alcatraz og som alle andre steder var det også på Alcatraz en suovernirbutikk. Her kunne man komme å snakke med den gamle fangen, få signertboken hans og kjøpt alskens mulig tral, inkludert en stein fra selve øya som så gjerne kalles for ‘The Rock’.

Ved dagens ende tok vi båten tilbake og hva passer vel bedre enn å avslutte dagen med å se filmen ‘Flukten fra Alcatraz’ med selveste Clint Eastwood. Denne filmen handler om de tre som rømte fra fengselet og er verdt en titt. Dagen etter så vi ‘The Rock’ som er noe nyere og med Sean Connery, Nicolas Cage og Ed Harris. En actionfilm som også er verdt å se, i allefall er det artig når man har vært der.

Et annet must er jo Golden Gate brua. Denne er jo vanskelig å gå glipp av, men jeg vil si at den beste utsikten får du fra den andre siden. Altså ikke der hvor byen er. Da kan du jo gå, sykle eller kjøre, men turen er fin og verdt tiden. Brua ble åpnet i 1937 og helt frem til 1964 var det verdens lengste hengebru. Visste du forresten at det er så mange som 38 malere som konstant jobber med å male brua? På grunn av saltvannet ruster brua fort og dermed har de det gående hele året. Jeg kan vel ikke tenke meg en kjedeligere jobb enn en som aldri blir ferdig.

San Francisco og egentlig hele Bay Area er veldig miljøbevisst. Jeg har aldri sett så mange solcellepaneler, vindmøller og resirkuleringssatsjoner som her. De store firmaene som Google og Apple har derfor egne busser som går til og fra byen og ut til kontorene før og etter jobb. Dermed kan man sitte på gratis med jobbens egne busser. Hvis det ikke skulle passe kan man naturligvis lade el-bilen utenfor jobben, for dette er det lagt til rette for. Jeg synes jo dette er en super ordning og at det er helt nydelig at store frimaer som dette gjør miljøsparingstiltak. Desverre er det jo noen som uansett må krangle litt på det. Tenk på stakkars de som ikke jobber på Google og ikke kan ta den bussen? De må ta den vanlige rutebussen og det er jo diskriminerede! Og tenk på de stakkarene som må dele kollektivfelt med de bussene… huff og huff… Det er jo mye fælt her i verden, men jeg tror vel ikke at vi skal sette dette opp på den lista.

De siste dagene i denne flotte byen ble det skikkelig varmt og fint i været. Vi benyttet anledningen på lørdag for å ta oss en rusletur rundt i deler av byen vi ennå ikke hadde sett. Vi ruslet litt rundt i Mission District og fant oss en ny park som det så ut til å være litt liv i. Dette var Dolores Park. Vi satte oss ned og så folk strømme til. Noen gikk på line i mellom trærne, andre hadde hentet frem rockeringen fra glemslen (btw. dette er veldig IN akkuratt nå så du får henge deg på…) Noen akte på en isblokk og dette kan nesten ikke beskrives, noe må liksom oppleves. Det så ut til at de fleste var der for å treffe kjente, drikke øl, røyke gress og slappe av før de skulle til en aller annen fest eller lignende. Du kan altså ikke klare å komme deg unna dette gresset hvor enn du går så det er i grunn bare å slå seg til ro med det, hvis ikke er du i feil by. Man fikk kjøpt ulike saker av hyggelige folk som gikk rundt i parken, øl, is, drinker, kjærlighet på pinne og noe som vi mistenker sterkt var små morsomme kaker som man helt klart blir høy på.

Fisherman’s Wharf er jo en turistattraksjon i seg selv. Her kan du gå på shopping, spise på de vanlige kjederesturantene som Bubba Gump og Hard Rock eller finne deg en utsøkt restaurant som har sjømat å by på. Det er en pier her som er mer kjent enn de andre som heter Pier 39. Der kan du blandt annet finne resturanter, donuts, soft ice, en venstrehåndsbutikk (?) sokkebutikk og du kan kjøpe badesalt i løsvekt dersom det skulle friste. Det er mer eller mindre å vandre inn i en truistfelle dette også og vil slett ikke vise deg det virkelige San Francisco.

For en virkelig unik opplevelse av San Francisco vil jeg anbefale deg å kjøpe noen øl og snacks i butikken og ta turen til en park, gjerne i helgene for da er det liv og røre og masse å se på.

Neste gang vi skal til San Francisco vil vi leie oss en festlig liten trehjuls mopedbil. Den heter ‘Go Car’ og med den får du guiding rundt i hele byen. Den er skikkelig artig, men vi hadde dessverre ikke tid til det denne gangen.