Jeg har et litt sånn elsk hat forhold til båter. Jeg synes at båter er fantastiske, jo større de er jo bedre er det. De små på 10 fot er greie når jeg skal ro inne på et fjellvann, men ellers bør de helst være digre. Jeg kan jo ikke kjøre båt, det vil si jeg kjørte en liten båt i sommer og det var jo artig, men ellers er liksom ikke det gleden. Jeg liker best å se på. Det kan naturligvis ha noe med at jeg blir forferdelig sjøsjuk å gjøre :) Både på til og fra Gili så jeg et par digre skip. Eller det vil si for de som er vant med sånne synes sikkert at det var sånn passelig stort, men jeg synes det var fantastisk. Det er noe solid og robust ved sånne store skip som gjør at jeg synes de er veldig fasinerende. Jeg liker best lasteskip og tankskip, er ikke like begeistra for Bastøferga liksom. Jeg kan sitte i timesvis å se på skip i en havn. Se de komme, gjerne bli hentet av en los da er det ekstra stas. Se de fylles med last i havna for så å reise igjen. Det samme er det med flyplasser. Jeg kan sitte i time etter time å se fly lande og ta av. Selve flyinga er ikke så gøy. Jeg har ikke flyskrekk, men etter en litt trasig opplevelse for noen år siden kjenner jeg at jeg blir litt ekstra oppmerksom på om flyvertinnene kaster alt de har i hendene, stropper fast tralla si og slenger seg ned på setet sitt for så å febrilsk fikle med beltespenna. Men før det er det vanligvis ikke noe å bekymre seg for :) Når jeg så dette digre skipet ble jeg igjen minnet på turen jeg og Espen hadde til Narvik for noen år siden. Espens mamma er fra Narvik så han har både besteforeldre og tanter der. På Ankenes hvor de bor hadde jeg prima utsikt over fjorden og havna. Jeg så masse båter legge til, fylles av malm og kaste loss. Toppen på kransekaka var at man kan se flyene gå inn for landing nesten rett over hustaket for så å lande ikke langt unna. Det er jo nesten en fulltidsjobb å følge med på alt. De som bor der synes naturligvis ikke det er like spennende som meg. Det skal sies at jeg antakelig er en lettbegeistra menneske og blir lett fasinert. Bestefaren til Espen har jobba i havna tidigere så han kunne fortelle meg masse om båtene og de jeg synes var digre synes han var ganske små. Sånn var det forresten når vi var ute på fisketur også, jeg hadde fått den største torsken i mitt liv og var godt fornøyd til Espens bestefar kalte den en mort og kasa den uti igjen :) He he, sånn er det når man er på fisketur med en gammel fisker. Vi bør helt klart ta en tur igjen så vi kan hilse på familien, kanskje gå en tur i fjellet for det rakk vi ikke sist. Ikke minst kan jeg se på båtene, stor stas!