Siden sist har vi kommet oss fra Borneo tilbake til Bali. Vi kom med et sent fly så vi ble første natten over i Kuta. Det er en travel plass, masse turister, selgerne er mer pågående og stranda er ikke særlig fin heller. Vi fant hotellet og gikk ut med det samme for å spise middag. Igjen ved hjelp av Tripadvisor fant vi en veldig bra resturant med god mat, godt drikke og en veldig hyggelig servitør. Det var sent så vi var en av de siste på resturanten og vi koste oss veldig. Endelig var vi tilbake i Indonesia, vi har savnet dette.

Dagen etter spiste vi frokost og dro rett til Ubud. Eller Nyuh Kuning, Loka Pala Villa der vi bodde sist. Eneste forskjellen er at vi bor i et annet hus denne gangen, men det går utmerket.

Samme dagen vi kom skulle Giada, vår fantastiske nabo (som jeg har fortalt om tidligere) ha en yoga klasse. Og som jeg har gledet meg til yoga på Yoga Barn igjen. Timen til Giada var fantastisk og gjorde godt for kropp og sjel.

Etter dette ble jeg med henne til en Crystal Sound Healing greie. Spesielle saker, men det fant sted i et spa. Langt nede i en ravine ved en elv. Ho som hadde healingen heter Awahosi, er fra USA og har vært verden rundt med sine krystallboller de siste 2-3 tiårene. I tillegg til å ligge å høre på denne krystallklangen fikk vi selv gjøre en offring på balinesisk vis. Bildene av offringen (det med blomster) og Awahoshi er tatt av Giada D. og du kan lese bloggen hennes The Conscious Hipster.
Etterpå spiste vi middag og jeg testet ut en shot med hvetegress for første gang. Det vil si jeg har hatt hvetegress i juice før, men ikke drukket det bart hvis du skjønner. Det smaker gress, bare litt søtere. Visstnok skal en sånn shot tilsvare en kilo med frukt og grønnsaker (altså næringsinnholdet eller vitamininnholdet). Det beste er at du kan så dette hjemme i din egen stue.

Sårene Espen har på beina nekter å gro selv om vi har brukt sprit og plaster. Da går det den veien det må gå vet dere. Ny tur til rumah sakit (sykehus). Denne gangen i Ubud, her har vi ikke vært på sykehus før, eller det var vel mer en type legevakt. Uansett er det nok det første (og jeg håper det blir det siste fordi jeg muligens er bittelitt fisefin på området) sykehuset med vegg til vegg tepper (?) Han kom rett inn og fikk renset sårene tatt av skorpene, dratt ut pusset og fikk antibiotika i både kremform og pilleform. Vi fikk også en liten handlepose med medisiner i og utenpå posen står det 'Get well soon'. Så da håper vi det så det gror snart.

I går var jeg på noe som heter kirtan. Det er et band som synger enkle sanger hvor den samme linja gjentas flere ganger. Bandet spiller på Harmonium, ulike trommer, gitar og mye, mye mer. Det starter sakte, men tempoet øker etterhvert. Man hører på bandet synge en linje, mens vi (koret om du vil) gjentar etter de. Vanvittig stilig! Her får kordyret i meg fullt utløp, men det er mye mindre organisert enn et kor (har du sunget i kor kan dette bli en overgang for deg). Man synger i grunn litt som man vil og med den stemmen man har. Man kan sitte, stå eller danse som man vil. Klappe, tromme på knærne, knipse elller annet som måtte falle deg inn. Jeg synes personlig i starten at det er veldig forstyrrende at ho ved siden av ikke klarer å treffe en eneste tone, men etterhvert blir lydnivået så høyt at jeg ikke kan høre ho uansett :) Det her er sånn du antakelig forbinner med India ettersom det er indisk (synger på indisk også). Dette er nok muligens den beste sound healingen for meg, for da er jeg mer delaktig.

Det blir litt som når man går på en konsert med et band man kjenner alle sangene til. Det har du sikkert gjort, om ikke annet en fotballsang på stadion. Når man er på konsert med Håkan Hellstrøm og alle som står rundt deg kan den samme sangen og alle synger med med den stemmen de har blir stemningen helt magisk. DET gjør meg intenst lykkelig kjenner jeg. Ikke minst minnene av det etterpå. Gåshud ljuger aldrig!

Siden vi bor i et annet hus nå bor vi praktisk talt sammen med Hamilton (den søte hunden jeg har fortalt om tidligere) han har blitt så mye større på bare 3 uker. Ikke bare det, men han har mista ballene sine siden sist også, vi håper han blir roligere av det, men hvem vet. Sue har nå reist hjem til jul (Washington D.C) og Hamilton har fått en hundepasser så lenge. Det er en hyggelig fyr som også er fra USA og som jobber på Hubud, der Espen er av og til for å jobbe.

Det er visst fugler her også. Ja, bortsett fra de som er ville så klart. Huseieren har visst 5 fugler i bur og han bruker de til å gamble med og er verdt masse penger. Disse spillene er hakket mer fredlige enn hanekampene de har her. Det er bare menn som kan gamble og det er stor ære i sporten. Ari som er huseieren er av en høyere kaste enn "vanlige". Det kan derfor hende at han gambler med disse fuglene og ikke med haner, det må jeg sjekke ut. Uansett så gambler de her om viken fugl som kan synge høyest. Du kan godt si at det er livlig her når de alle setter i gang.

Angående kastesystemet har de ulike kastene (4 forskjellige) hver sine navn å forholde seg til. Det skal sies at katesystemet her er langt mindre komplisert enn i India. Mange steder i har de gått bort fra disse navnene, men her på Bali holder de på dem fremdeles. Så hvis du tilhører den laveste kasten (hvilket gjelder 93% av befokningen) så vil det første barnet hete Wayan, andre Made, tredje Nyoman og fjerde Ketut. Dette er helt uavhengig av kjønn også så ditt navn vil være bestemt lenge før du er født. Men hva om man får flere enn 4 barn? Jo, da begynner man på nytt med Wayan igjen osv. Veldig oversiktlig og muligens upersonlig. Så hvorfor får man flere enn 4 barn da? jo, det er her som mange andre steder at man vil gerne ha en gutt. Jentene flytter ut og inn i sin manns familie, mens mennene blir hjemme. Man vi jo ha noen til å ta vare på seg når an blir gammel. Så er du heldig å få en gutt i første runde kan det hende at det holder med 2 barn. Ut i fra navnene kan du da også lett vite hvilken kaste de er fra. Faktisk er Ida et navn som brukes av den høyeste kasten så når jeg sier jeg heter Ida enten på telefonen eller personlig blir de alltid litt overraska :)

Slenger med et bilde av en ape jeg tok bilder av i Monkey Forest her om dagen, det viser seg at ikke bare nekter de lokale å gå igjennom skogen når det er mørkt og sent på kvelden. De vil ikke kjøre igjennom på motorsykkel heller. Hvorfor ikke det tror du? joda, det har med de lange krypene uten bein å gjøre... Grøss!