Ja, det må jo skje noe selvfølgelig og det er lite dramatisk, men vi pleier å være innom et par sykehus når vi er ute å reiser. Det kom litt brått på denne gangen for det gjelder ikke ørene til Espen, men mitt øye. Det høres liksom så dramatisk ut da når man drar på sykehus for noe jeg mest sannsynlig hadde fiksa ved å løpe innom optikeren på senteret hjemme, men sånn er det her.

På kvelden kjentes det ut som jeg hadde fått noe på øyet så jeg tok ut linsene og oppdaget at det igrunn ikke ble bedre av det, heller litt værre. Ja, så får jeg sove på det da tenkte jeg, så går det sikkert over til i morgen. Morgen dagen kommer og jeg våkner til et øye som renner, masse masse. Det gjør vondt også, er rødt og hovent rundt. Vi spiser frokost og jeg føler meg litt som Kaptein Sortebill fra femtenhudre og fjorten, hei fadderi og fadderullan dei ;) er liksom så leit å se på det øyet da vettu. Og jada, jeg har lyst og sett og masert og det hele, men finner ingen ting på øyet. Jeg har jo før hatt et lite skrubbsår på øyet etter å hatt noe i mellom linsa og øyet, så det var det jeg tenkte det var. Da fikk jeg jo sjekket opp det hos optikeren, fikk en salve og simsallabim så ble det bedre på 1,2,3.

Espen synes jeg skal dra til legen med en gang det er noe, men jeg er ikke like begeistret for det så jeg pleier å vente det ut, med mindre jeg skjønner at jeg må. Det har hendt at jeg trenger litt overtalelse på dette området, men denne gangen var det greit å få sjekka det ut. Øynene tuller man ikke med.

Taxi til Rumah Sakit (sykehuset). Der har både jeg og Espen vært før så de finner journalen min og lurer på om jeg fortsatt bor på Green Garden Hotel (det er godt over 4 år siden så, nei) Det er flotte saker med sykehus i utlandet, men kan bare spasere inn si at du har vondt her eller der også fikser de det og gjerne hos en spesialist. Her var de veldig lei seg for at de beklageligvis (I'm so sorry miss) ikke hadde en øyelege og lurte på om jeg tillot at en allmennpraktiserende lege kunne ta en titt på meg.

Du kan ikke si at de ikke er grundige i allefall. Etter 5 minutter kommer en søt liten sykepleier og tar meg med inn på et annen rom hvor hun måler blodtrykket (!) temperaturen, (med en som ligner på en strekkodeleser på panna mi, fancy!) oksygennivået i blodet og puls. Alt dette er naturligvis helt nødvendig når man har fått noe på øyet.

Jeg blir så geleidet av en annen herremann som vil at jeg skal lese bokstaver på en vegg langt unna, jeg hadde jo nå naturligvis ikke linsene mine på meg og heller ikke brillene så jeg så den stroe E'en øverst og et par linjer under det, men resten gjettet jeg på. Flott, synstest på begge øynene. Litt vanskelig med det venstre da som bare renner og svir og renner om hverandre.

Først etter alle disse testene kommer jeg inn til en lege. (Jeg var nesten sjokkert over at de ikke veide meg, målte hvor lang jeg er og tok blodprøver i tillegg, men de hadde vel ikke bruk for det da) Legen spør om hva som er problemet og etter jeg har forklart dette og at jeg vanligvis bruker linser er han litt forsiktig når han spør om det var muligens derfor synstesten slo litt dårlig ut, de er veldig veldig høflige altså. Etter dette luren han på om jeg er allergisk mot medisiner og jeg nevner den penicillinen jeg hadde en runde med før jeg dro hit, ellers er alt bra sier jeg. OK, så lurer han på om jeg kan være gravid (!) HALLO! Nå har ikke jeg vært gravid, men får man rusk på venstre øyet da??? Neppe, det tror jeg ikke noe på, det har iallefall ingen sagt noe om til meg. Det er her jeg begynner å bli bittelitt utålmodig med den veldig høflige legen og sier at jeg er ikke syk, men har bare fått noe på øyet, bevares!

Så skjønner, du, nå kommer vi til undersøkelsen. Han ser på øyet, eller han ser på begge for å være grundig, men han har jo ikke sånn tittemaskin (aner ikke hva det heter) som de har hos optikeren. Deretter sier han at jeg kan legge meg ned på benken. Da forklarer han at han først skal skylle øyet med saltvann også skal farge det med en annen væske som gjør at han lettere kan se om det er noen rifter i linsa. Denne væsken vil da lyse i mørket (å jada, hello Halloween tenkte jeg, da trenger jeg ikke kle meg ut i år heller, nydelig!) Det er helt fint tenkte jeg, dette har jeg gjort før, men den gang ei. Jeg hater å få vann på øyet og han skyller ikke øyet så grundig som han er, han bader kvarte ansiktet mitt. Mens jeg blunker og synes dette er ubehagelig sier han med sin søteste røst igjen og igjen, open your eyes, open your eyes... Lett!

Ja, så ble han ferdig med badinga og sykepleieren har sitt svare strev med at jeg ikke skal få øyebadevann i hele håret og tørker og tørker. Så skal vi farge øyet, han heller på igjen med rikelig monn. Så skrur han av lyset og har en sånn liten blacklight lommelykt han lyser med. Så ligger jeg der da og det lyser og gløder av øya på meg i kjent X-files stil. Jeg kunne ikke unngå å håpe at ikke agent Mulder og Scully var borti gangen, for da hadde det vært kjørt!

Har du vært i et fjøs før? ja, du har det, og da har du sikkert sett at der har de sånne lamper som han her kisen hadde som lommelykt. Fluer elsker sånn lys, tror du ikke da at inne på dette undersøkelsesrommet var det en flue. Så når han da skal se på øynene mine med denne lykta flyr flua rett i synet på meg så jeg fekter med armene og spreller med beina, flue i øyet er ikke gøy (det var en sånn stor en assa, ikke noen lettvekter) og det er klart flua synes jeg har fine øyer sånn som dem lyser i mørket, hjelpes. Igjen sier legen med sin mildeste røst, open your eyes, open your eyes, hjelpes!

Okay, så legen finner ingen fremmedlegemer som sand, jord eller støv på øyet mitt og heller ikke noe arr eller skrubbsår. Dermed får jeg med meg en fin fint ark med alle testresultatene mine på, en flaske med øyedråper også kan jeg betale i resepsjonen.

Espen som har sitti og venta på meg har jo hatt sitt å følge med på, det skjer jo litt på sånne sykehus som dette. Det er et internasjonalt australsk privatsykehus så har jeg nevt det også. Det hadde visst kommet inn et par på alder med oss mens jeg var inne og bada øyet i selvlysennde væske. Mannen hadde spurtet inn på toalettet men damen hadde tatt seg av alt det formelle ved resepsjonen. Dette paret var veldig veldig syke, trenger ikke noen lege for å se det når han som spurtet inn på toalettet ikke rakk det (uff da, trenger ny shorts) og de etterpå sitter med hver sin spypose og har høyfeber og er blekere enn meg. (Det sier jo en del) Jeg og Espen kan ikke annet tenke enn at vi tror de har spist noe de ikke tåler, håper de kommer raskt på beina igjen og at vi ikke opplever det samme denne gangen, stakkars folk.

Så jeg får vel bare vente på at øyet blir bra av seg selv med disse dråpene da også får jeg være brilleslange noen dager.

Vi var nede på en resturant ved stranda og spiste noe som heter ricetable. Det er kort sagt ris og 20 forskjellige indonesiske retter i små boller så vi spiser litt av hvert, noe var godt, noe var spennende og noe annet var greit at vi slapp å spise oss mette på, snodige smaker og konsistenser, men helt klart artig å smake på.