Jeg har bestandig vært glad i fugler og kanskje papegøyer spesielt. Hva passer vel da bedre enn å ta et lite besøk i Bali Bird Park. Vi kjørte hit på scooteren og det var ikke så langt som til stranda den gangen så jeg ble ikke fullstendig ødelagt.

Det er ikke godt å vite hva man kan forvente når man reiser til slike steder, man kan bare håpe at det man ser er fine fugler som ikke ser ut til å ha det vondt i fangenskap. Vi ble ikke skuffa. Parken var ikke den største vi har sett, men den var ryddig og fin. Alle fuglene så friske og fine ut og de hadde noen free flight show igjennom dagen som man kunne kikke på. Her har de ikke lært fuglene altfor mange triks, men du kan se de fly fritt og strekke på vingene. Ganske stilig å se de fly sånn som de er ment til.

Det var ikke så mange folk i parken og der er deilig å ikke stabbe rundt i kø hele tiden. Faktisk var det ingen andre enn oss i nærheten når det var tid for å mate pelikanene. Altså, pelikaner, er så fantastisk mye større i virkeligheten. Spesielt digre blir de når de ivrige flakser med vingene, sultne på jakt etter mat. Jeg fikk lov å kaste småfisk til de og det var tydelig at noen var litt mer drevne i å fange fisk enn andre. Det som var mest vrient var å få fisken til stakkaren bakerst som var litt for beskjeden til å være med på matkrigen i front. De var helt fantastiske selv om et par av de var så ivrige at de streifet hånda mi med nebbet. Vel, etter en hel bøtte med småfisk var fortært gikk vi videre for å beundre komodoen (ikke komoden, stor forskjell!) like ved. Den var diger og bildet kan ikke helt få frem hvor stor dessverre.

Vi er jo spesielt begeistret for papegøyer, min favoritt er den store araen, men Espen er mest begeistret for grå jaco, de skal visst være de smarteste og er på nivå med en 4-5 åring sånn intellektuelt. Det har vært oppe til diskusjon mer enn en gang om vi skal skaffe oss en og lysten er der utvilsomt. Men, og det er mange men. De lever skrekkelig lenge. Det høres ille ut, men når man skaffer seg et dyr som lever rundt 70 år så bør man ha tenkt en del over det. De støver noe helt enormt og krever en del. Jeg vil si de krever mye mer enn hunder. De skal trimmes både fysisk og intellektuelt hvis de skal trives godt.

Vi har vel i grunn kommet frem til at vi får nyte disse fantastiske fuglene når vi besøker de nå og da, det passer oss nok best siden vi er så glade i å reise. Vi har jo Zelda (katten) også og jaktinstinktet hennes tror jeg ikke det er mulig å dempe. Tror vi har nok med henne. Mamma har hatt papegøye før og jeg tror nok ikke ho er så gira på å passe en heller. Den vi hadde når jeg var liten var nemlig ganske rampete og plukket ned alle gardinene på et blunk. Det kan man jo bli litt lei av :)

I en fuglepark kan man jo godt tenke seg at man finner fugler og stort sett bare det selv om vi fant en komodo her også ser jeg på det som en bonus. Men ved siden av fugleparken hadde de reptilpark og vet du hva? Billetten vi kjøpte gjaldt for begge parkene. Hipp hurra! Eller? Det er ikke så mange representanter fra reptilverden jeg setter pris på. Hvis du ser bort i fra skilpadder så tror jeg ikke det er noen faktisk. Det er så klart noen jeg har mer komplisert forhold til enn andre og det er altså slangene. Siden billetten vår gjorde at vi kunne gå inn så følte Espen at vi burde, jeg fulgte noe motvillig etter. Jeg fant en artig skilpadde fra Sør Amerika, han veide 4 kilo. Når vi kom til en liten hule (som man måtte gå igjennom) med en sånn fryktinngytende inngang så tenkte jeg jo det verste. Men alle slangene lå og sov, ingen var løse og jeg strena fort igjennom, litt stiv i blikket og venta på Espen å den andre siden. Glemte å ta bilder (altfor høye skuldre til det), men jeg lover at det var masse slanger der.

Uansett hadde vi en super dag i fugleparken og jeg fikk en skikkelig god kompis som ikke fikk nok av kos. Den ville ikke sitte på hånda, men bare kose, MASSE!