Jeg har sviktet som hovedansvarlig for skjeggklipp av Espen. Som jeg har skrevet før så dro vi fra Ubud i hui og hast på bare 2 timer ned til luksus villaen. Deretter gikk turen rett til Vietnam. På den korte tiden rakk vi ikke å få presset inn en skjeggklipp selv om det i grunn var høyst nødvendig.

Nå som Espen skulle prøve disse dressene han har fått sydd seg så ville han være pen i skjegget så han kunne se alt sånn som det burde være. Jeg sier meg jo helt klart enig i det, full forståelse og siden vi etter Vietnam skal til Singapore så kan man ikke flagre rundt i en skikkelig by med Ubud-skjegg. Det er jo bare det at vi reiser jo igjen kun med håndbagasje og det blir så dårlig stemning hvis jeg tar med meg frisørsaksene mine inn på flyet. Jeg har naturligvis testet ut det før må vite ;) Derfor har jeg bare med meg en neglklipper og den har jeg ikke tenkt til å klippe skjegg med uansett.

Det er jo så klart en mulighet til å la det hele bare passere og innse at vi er litt lasaroner på tur, men det hadde blitt for enkelt. Vi har sett en barberer i byen og til lunsj en dag her tulla vi med at vi kunne jo bare få han til å klippe skjegget… Så når vi passerte barbereren senere på dagen gjorde vi nettopp det, vi fikk han til å klippe skjegget.

Jeg er jo kresen på hår og skjeggklipp og nekter å klippe skjegget med maskin. Da den snodige barbereren i bar overkropp holdt frem maskinen og sa: ‘2 milimetel’ ristet jeg på hodet og sa: ‘No’ og laget klippebevegelser med pekefinger og langefinger… Jepp, jeg er en krevende kunde.

Espen var lettere stressa og gav meg klar beskjed om å stå ved siden av og se hva han gjorde så jeg kunne si i fra hvis han fant på noe helt sprøtt. Å gå til frisør eller barberer utenfor det landet du vanligvis gjør sånt i kan være spennende, man vet liksom aldri helt hva som kan dukke opp.

Jeg må jo si at jeg aldri har vært i en så vanvittig uhygienisk frisørsalong noen gang. Alle børster og kammer var møkkete og da mener jeg møkk satt fast på de. Det var ikke et eneste spritglass å se og klippemaskinen var ekkel. Det tøt ut gamle, stive hår når han satte den på… Urrr!!! Men jeg har ikke hørt om folk som dør av det og da går det sikkert bra, men det er jo bra ekkelt likevel. Saksene mannen hadde var mildt sakt slarkete og var så sløve så de nesten ikke klippet hår i det hele tatt. Etter en stund gikk han over til å klippe med kam og maskin. Greit nok det hvis ikke hadde vi nok vært der ennå. Han hadde bare stor maskin og ikke en sånn liten snerten nakkemaskin som jeg gjerne bruker hjemme. Da han gikk på med denne på frihånd uten å støtte seg på barten må jeg jo bare si at jeg holdt pusten og satt minst like stille som Espen. Det var jo dømt til å mislykkes så da gjorde det også det. Jeg ba han rette opp i hakket, neida, det ble ikke helt krise, men både jeg og Espen gleder oss til det vokser ut igjen om en uke eller så.

Jeg så godt over klippen til slutt og konkluderte med at dette faktisk kunne gått mye verre enn det gjorde og sa meg i grunn ganske fornøyd.

Da jeg hadde tenkt at Espen var ferdig var han langt fra det. Da kom barbereren med en real børste med talkum på som han pudret hele ansiktet til Espen med. Deretter vasket han det delvis vekk igjen med en våtserviett. Okay (?!) Nå tenkte jeg i alle fall at vi var ferdig, men neida, ikke så fort. Barbereren henter så noe som ligner en nakkestøtte med håndtak på. Han plugger den i veggen og den begynner å riste. Han bruker så denne på Espens panne, kjaker, hake, hode, nakke og brystkasse. Det var visst litt rart sa Espen, men ikke ubehagelig heller. Okay, så nå måtte vi vel være ferdig… Eller? Neida, nå begynte han å sprute vann i håret, (på Espen altså) jeg forklarte at han bare ville klippe skjegget ikke håret. ‘Yes, yes, no haircut’ svarte mannen og jeg lurte fælt på hva han hadde planer om nå. Han hentet så frem kammen og kjemmet håret ned på hver side (som om man skulle klippe det). Han kjemmet så panneluggen rett opp og sprayet hårspray rett i underkant så luggen sto rett opp. Espen var over hodet ikke fornøyd med sveisen og følte seg ikke så fin stakkar. Vi betalte og ventet til vi hadde runda hjørnet med å rufse til sveisen så han ble gjenkjennelig igjen. Ha ha! Vi skulle helt klart tatt bilde av den nydelige sveisen. Kanskje satt det i glass og ramme og skrevet Espen 12 år under :)

Uansett, nå er skjegget klippet og vi er klare for første fitting på dressen.