Helgen i luksushuset var nydelig og lat, vi gikk en tur til stranda på fredag. Siden huset ligger på en klippe så var det jo rimelig bratt både ned og opp. Litt trapper og litt sti gjorde at både rumpe og lår kjente godt hva de hadde vært med på dagen etter. Du kan jo som tidligere nevnt leie dette huset. Huset er det minste av de 5 husene som huseier har sammen med 8 leiligheter. Du bør forresten ikke prute på prisen for det er ho ikke interessert i, greit det, ho har nok råd til å ikke leie det ut også tenker jeg :)

På lørdagen spiste vi middag på Finn’s beach club. Stedet er en del av et større resort og på restauranten oppe ved hotellet hadde de et bryllup. Det så riktig så hyggelig ut så neste gang jeg og Espen skal gifte oss (med hverandre altså, jeg har hørt at dette er populært) så kanskje det blir her, hvem vet :) For å komme ned til stranda her tok vi en type heis ned fjellveggen, sikkert ikke så stas om du er superredd for høyder, men for oss andre gikk det veldig fint. Maten var i grunn 3-4 ganger så dyr som vi vanligvis spiser, men så var det veldig godt også altså.

Søndagen bød på ennå mer latskap og yoga men en upåklagelig utsikt fra verandaen vår i huset. Det er jo synd det der at vi ikke fikk vist Guttorm Ubud, jeg hadde jo store planer om å få lurt han med på en yogatime også. Ja ja, neste gang så kanskje vi får det til. Vi skulle jo videre med fly på søndag kveld så vi spiste middag på en restaurant vi liker i Kuta før vi fløy til Kuala Lumpur for en natt og Guttorm tilbake til Jakarta. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har vært innom flyplassen i Kuala Lumpur nå, denne gangen var det over natta og vi fikk se ennå mer av den splitter nye flyplassen. De åpner nye deler hver gang vi er der og det viser seg jo nå at denne er rimelig mye større enn først antatt. Dagen etter bar det videre på fly til Danang i Vietnam.

I tidsrommet fra jeg gikk ut av flyet og til jeg satt i bilen ble jeg en telefon fattigere. Det er grenseløst irriterende for den bruker jeg jo så mye. Jeg blir sint for at jeg ikke har den, for at jeg ikke har fulgt bedre med og for at jeg kan være så vanvittig uoppmerksom. Jeg har jo reist mye nå og skulle tro jeg visste hvordan dette fungerte. Jeg har jo til og med forhindret det en gang tidligere i Paris. (husker du når jeg ble morsk i blikket og sterk i klypa?) Denne gangen klarte jeg altså ikke å fange det opp før det var for seint. Jeg har nå byttet passord på alt jeg har av apper, mail og hva enn man har på den lille klossen. Grrr…

Sett bort i fra dette med telefonen (som jeg arger meg grønn over) er det fint å være tilbake i Hoi An. Sist jeg var her så var jeg her bare et døgn før jeg måtte holde senga. Har aldri vært så syk som jeg var da tror jeg. Denne gangen har jeg klart meg fin fint så langt og har store planer om å være frisk hele oppholdet. Jeg husker byen som fin, men den er ennå finere enn jeg husket. Litt intense selgere på markedet, men det hører vel med. Det er like mange skreddere her som jeg husket og Espen har lyst på ny dress. Jeg har ønsket meg en kjole siden vi var i Paris i mai, men de hadde ikke min størrelse i butikken dessverre. Her har de nesten den samme, men her kan jeg jo få den skreddersydd, perfekt!

Forresten er det svimlende varmt her om dagen. Når vi kom var det 35 grader og veldig høy luftfuktighet. Det er liksom på vei til å bli regntid nå og siden dette er hakket lengre nord enn vi nå pleier å befinne oss har jeg tatt med meg to gensere. De kommer jeg neppe til å få bruk for. Eller, jeg bruker den ene om natta for jeg og Espen blir ikke helt enige om hva aircondition greia skal stå på så temperaturen svinger litt :) Litt morro må man vel ha på tur antar jeg.

Vi bor på et fint nytt hotell langs elva som har ganske bra frokost og basseng. Hva mer kan man ønske seg? Jo, det kunne vært hakke nærmere byen og syklene her kunne hatt et bedre sete og vært designet for å sykle på, men annet enn det skal vi ikke klage.