Hei igjen du. Nå er det jammen lenge siden sist. Det enkle forklaringen på det er at på ferie med Amund og Kathrine kan man ikke ligge på latsiden. Det blir som når man er på ferie ellers, man vil jo ha med seg mest mulig og dermed har vi vært ute hele dagen og oppdaget nye steder. Vi har jo nå holdt på med slow traveling en stund så det er sjelden noe hast med det vi vil se for vi skal jo være der lenge, men nå har vi flere steder bare vært en dag før vi har reist videre. Dermed har disse turistene holdt oss i gang hele dagen. Det er bra det for nå har vi virkelig fått sett mye på ganske kort tid. Vi har gledet oss så velsig til å kaste stilongsen og få sol på kroppen at vi trakk en lettelsens sukk når vi gikk av flyet og kjente varmen.

Florida City høres så flott ut, men det er virkelig bare et sted man kjører igjennom. Her bodde vi i allefall på et motell. Det virket greit nok på nettet og var passelig rimelig. De hadde bare et dobbeltrom ledig så vi som på samme rom alle sammen den første natta. Det funka fint, men etter at Amund fikk besøk av en mus på do på morran var det okay at vi ikke skulle bo der flere netter. Men for all del, heller mus enn slanger.

Miami er som du tror det er. Det er en stilig skyline, og for oss som bodde på hotell på Miami Beach så er det der massevis av flotte hotell, store villaer med port og rundkjøring foran huset. Det er sikkert større andel dyre luksus biler her noe annet sted i verden, i allefall føles det sånn. Det er ganske vanlig å se både Ferrari, Porsche, Lamborghini, Rolls Royce, Aston Martin og mange mange flere bare ved å vadre litt rundt i gatene. For ikke å snakke om båtene, eller skal vi si skip kanskje? Du store min, for noen båter. En 50 fot blir liksom en liten jolle i forhold til mange av disse. Det er tydelig at dette er et sted som trekker til seg rikinger. Det er jo artig å se på alt man ikke har råd til også da på en måte.

Jeg legger lett merke til frisørsalonger og ettersom håret mitt nå sårt trenger en klipp (det ser alle, det her er ikke bare frisør øya mine som ser altså) gjør jeg det enda lettere. Saltvann, sol, klor og alskens mulig merkelig vann i kranene bortover er ikke det beste for håret over lang tid så en klipp er helt nødvendig. Det er bare det at jeg ser så utrolig mange folk med dårlige hårklipper og da mener jeg full krise dårlig, hakkete og bedrøvelig. Da blir jeg skeptisk vettu for jeg er jo nå blitt kjempesær på klipping. Nå er jeg der hvor det er bedre å ikke klippe seg enn å få en helt forferdelig dårlig klipp. Så selv om håret mitt gråter av fortvilelse og sikkert lurer på når jeg skal gjøre noe med dette har jeg tenkt til å holde ut helt til jeg kommer hjem og kan klippe meg hos noen jeg kjenner og vet er flink. Men på South Beach Miami fant jeg Vidal Sassoon. Dette er en salongkjede som er kjent for å være super flinke og jeg tenkte at jeg muligens kunne klippet meg. Men når jeg tok en titt på prisen i vinduet og så at det var det samme som en dag i Disney World skjønte jeg at det ikke er rom i budsjettet for den slags fancy pleie. Ja ja, jeg får holde ut litt til tror jeg. 

Stranda er lang og her har man sånne livvakttårn du kjenner igjen fra Baywatch. Været var nydelig, men det var litt kjølig i vannet i forhold til hva vi nå er vant til. Nede på sør siden av stranda har man det kjente Art Deco distriktet med pastellfargede bygninger. Etter at vi hadde kost oss her i et par dager med god mat og drikke var vi klare for nye eventyr.

Neste natt skulle tilbringes i Fort Myers, men det var et stykke å kjøre så vi hadde planlagt et par stopp underveis. Første rast ble i Everglades nasjonalpark. Her skulle vi besøke en alligatorfarm. Parken var litt mindre enn jeg hadde sett for meg. Denne var omtrentlig på størrelse med den parken vi var på i Borneo, men her hadde de bare alligatorer, slanger, skilpadder og et par papegøyer. Det er like bra for man forventer ikke 15-20 ulike arter når man skal til en alligatorfarm. De hadde show med både alligatorer og slanger, men vi hoppet elegant over slangeshowet, jeg var ikke så lei meg for det. Man kunne også kjøre air boat i sumpen. Du vet sånn båt som har en diger vifte bak som bråker forferdelig. Mens de andre kjørte båt gikk jeg og stiftet nærmere bekjentskap med papegøyene og en kakadue som hoppet så lenge jeg hoppet. Det var nok litt av et syn for de som sikkert så dette fra avstand, he he. Det var en diger dam med mange alligatorer i og her fikk vi se de ble matet, små heftig!

Etter besøket bar det videre i bil mot vest siden av Florida. For å krysse Florida over til den siden Fort Myers er på er det mye kjøring i ingenmannsland. Lange strake veier og nesten bare sump. Det er ikke et eneste fjell i sikte og det er nok derfor det kan bli relativt luftig her i orkansesongen.

På veien opp mot Fort Myers stoppet vi i Naples. En veldig koselig by, med stort sett en hovedgate som strekker seg ned til en nydelig kritthvit strand. Det var stille og rolig i hele byen og veldig store og flotte hus. Med tanke på husene og folkene i gatene kom det frem at dette var en plass for rikinger. Det var masse fine butikker og resturanter her og vi tok en øl på en irsk pub og satte oss i bilen for å kjøre videre.

Fremme i Fort Myers tok vi en tur på stranda. Jeg hadde håpet at vannet var varmere på denne siden, at det liksom blir litt varmet opp inne i bukta. Om det var varmere så var det ikke særlig merkbart for min del. Men bevares, det var nok norsk badetemperatur vil jeg tro. Sanden på strendene her var kritthvit og veldig fin, nesten som potetmel. Det resulterte selvfølgelig i at om du først har fått sand på deg så fikk du den aldri av igjen, lykke til med å børste den bort. når vi så hadde slått oss ned på stranda her så vi et par delfiner ute i vannet som lekte seg ikke så langt fra der noen badet. Det var artig å se, men veldig vanskelig å få et godt bilde av. Lunsjen ble inntatt på en liten strandpromenade som hadde resturanter og noen fine butikker.

Neste stopp var St. Petersburg, neida ikke i Russland, men i USA er de veldig glad i å bruke navn på steder som allerede finnes andre steder ikke bare i andre land, men også i samme stat. Det kan fort bli forvirrende. St. Petersburg er en større by med et yrende natteliv av hva vi kunne se. Massevis av resturanter og barer. Siden vi kom hit på lørdag kveld ble det vanskelig for oss å finne bord på spisestedene så vi ble gående noen kilometer før vi til slutt gav etter for fast food. Det skal sies at vi nå har testet en del resturantkjeder i både fast food og slow food konseptene så om du nå lurer på hvem som er best har vi svarene :)

Vi bodde på et Hilton Hotel og jada, vi var skeptiske igjen, men det kan virke som at de har to ulike konsepter her, for her var det gratis internett og alt var bare velstand. Det var deilig med en god og myk seng, med store puter og badekar. Luksus!

På morgenen våknet til ganske tung tåke. Vi hadde lest om et gammelt fort på nettet dagen før og hadde tenkt oss ut for å titte litt. Det går en liten båt ut til en øy hvor det er snorklemuligheter og man kan se både skilpadder (sånne med bein, ikke med svømmevinger) og manatees. Manatees oversettes til sjøkuer på norsk og jeg vil si at de ligner veldig på en hvalross uten de lange tennene. En sjøku er altså et havpattedyr akkuratt som hvalross og sel. Her ute ligger et sunket gammelt fort som man kan snorkle ved og visstnok hvis du er heldig sammen med disse sjøkuene.

Vi satte oss i bilen på vei ut mot stranden der båten går fra. Tåka hadde ennå ikke lettet, den ble heller tykkere og tykkere. Jeg og Espen vurderte saken frem og tilbake flere ganger og bestemte oss for å droppe det. Det var flere grunner til det. For det første så var ikke været på vår side, vannet er rimelig kjølig, vi er ganske bortskjemt på vanvittige snorkleforhold og vi er desverre av og til nødt til å være litt gnien på pengene. Derfor siden vi følte vi uansett ikke fikk maks ut av pengene og flere på Tripadvisor hadde fortalt om dårlig sikt i vannet bestemte vi at vi ble på stranden. Amund og Kathrine skulle dra da, så mens vi ventet på dem dro vi lengre opp på stranda for å se oss litt rundt. Der var det et fuglereservat og jammen var det ikke sesongen for både ruging og klekking. Her var det flere fugletittere som var på tur med kameraobjektiver som vil gjøre de fleste paparazzier beskjedne. Det var blitt kaldt nå og ligge på stranda i den tette tåka som begynte å dette ned i bikini ble en kald opplevelse. Vi pakket derfor sammen igjen og siktet oss inn på det fortet som lå litt lengre ned i veien mot den brygga vi slapp av Amund og Kathrine på. Rett etter vi parkerte bilen kom jammen de to snorklefantomene gående. Det hadde visst ikke blitt noen båttur likevel fordi tåka var for tett og det var mye båttrafikk ute i kanalen. Det var jo kjedelig, men da hadde man jo ikke sett noe likevel.

Som trøst tenkte vi at vi kunne se på det fortet som lå her, men det var jo ikke stort å se på bortsett fra en del amerikanere som var kledd ut og så ut til å leke Nord og Sør. De hadde nok et treff eller noe for det så ut til at folk kom langveis fra med bobiler og det hele.

Vi fant ut at vi hadde lyst til å spille minigolf og banene her er hakket mer spennende enn hjemme. På denne hadde de levende alligatorer som man kunne mate om man hadde lyst. Det var jungel og ekspedisjonstema og man kunne lete etter ulike saker underveis i tillegg til golfen som gjorde det hele til rene skattejakten. Som premie for alle riktige (som vi selvfølgelig hadde) fikk vi et skrapelodd hver. Premiene var 10% avslag på neste golfrunde og lignende. Stor stas med minigolf som du skjønner, se på gla'laksene :)