Flyet gikk seint. Isteden for å ta direktefly til Bangkok og deretter dra på et eller annet vis til Chiang Mai tok vi fly fra Bali til Kuala Lumpur (dette må være fjerde gangen vi lander på denne flyplassen) og fra Kuala lumpur til Chiang Mai. Det nydelige var at vi hadde noen timer å vente på flyplassen i Kuala Lumpur den natten før flyet gikk igjen klokka 7 morgenen etter. Så fra klokka 01.00 til 05.00 hadde vi ikke annet å gjøre enn å finne en passende plass på flisgulvet og rulle oss sammen sånn som de sikkert hundre andre reisende. Det er liksom noe sjarmerende og veldig ukomfortabelt å sove på flyplasser, man er i samme båt sm så mange andre og alle synes det er like ubehagelig. Man veklser kanskje noem medlidende blikk før man igjen prøver å finne en stilling som ikke vil få armen til å sovne eller hofta til å bli blå. Jeg har jo investert i en yogamatte husker du og her fikk jeg bruk for den vettu. Nydelig! eller, den er jo ikke SÅ myk, den er jo bare noen få millimeter tykk, men det skal ikke mye til for å få et flis gulv til å bli bittelitt bedre og det ble plutselig vel verdt å bære rundt på den matta. Faktisk sov vi litt begge to så jeg synes ikke natta var så ille jeg.

Vel fremme i Chiang Mai har vi leid oss en leilighet. Igjen har vi brukt Airbnb og har finni en leilighet sentralt i byen til den nette sum av 82 kroner per døgn. Vår nærmeste nabo er en artig butikk som selger motorsykkelhjelmer. Her kan du få alle mulige farger og varianter ikke minst ulik dekor. Folk flest bruker ikke hjelm her, men her har de i allefall muligheter til å skaffe seg en kul en. Rett borte i gata har vi finni en resturant som heter 'Butter is Better' og som navnet tilsier så har de ikke noe av sånn low fat, diet fjas bare skikkelig mat og det passer både meg og Espen ypperlig. Jeg spiste pannekaker av bokhvete til frokost en dag, fantastisk! Visste du at bokhvete ikke er hvete? Og at det kan spises av de med glutenallergi og cøliaki? Det er ikke et kornslag i det heletatt faktisk, men en nøtt av alle ting. Han som fant på navnet kunne muligens ha vært mer oppfinnsom, men man kan vel ikke være god på alt. Mulig at dette er allmennkunnskap og at jeg ikke har vært intressert før nå så klart, men jeg synes dette er fiffig.

Den første dagen her har vi gått rundt i hele byen for å orientere oss litt. Vi ble naturligvis trøtte i beina så etter noen kilometer var det på sin plass med fotmassasje. Vi ble massert samtidig og Espen fikk en mann som konsentrerte seg mest om Espens føtter. Jeg ble massert av en dame som fokuserte mest på mine legger. De lo litt av Espens skjegg og de hårete beina hans før de starta. Dette begynner vi å bli vandt til, akuratt som at de sier at jeg er så hvit. Det var en dame som sa det til meg den siste dagen i Ubud når jeg prøvde en tunika i en butikk. (lite privatliv å få i prøverommet) Jeg har aldri hatt så brun mage som jeg har nå og er passelig fornøyd (les: veldig) også kommer ho å sier 'Oh, so white' og peker på magen min. HÆ! Jeg har aldrig vært så brun jeg! Ho skulle bare visst hvor hvit jeg er egentlig, men jeg motstod fristelsen ved å vise ho skillet, det kunne muligens vært upassende :)
Uansett, massasjen ja. Så den dama jeg hadde var utrolig hardhendt, tror neppe ho har problemer med å åpne syltetøyglass for å si det sånn. Man blir sikkert sånn om man har knadd på bleike turister i 35 år, men kjære vene, kjenner man ikke sin egen styrke da? Jeg ga tegn til at ho ikke måtte være så hardhendt og ho ble litt lettere på labben. Fotmassasje inkluderer for all del ikke bare fotmassasje, etter føttene fikk vi thaimassasje på rygg og skuldre i 5 minutter. Jeg kan love deg at det holdt! Tusen takk og hade bra, den brytekampen der kommer ikke jeg og min kropp til å overleve en time av, men takk som byr! Herlighet, Det virket ikke såm at dama var fornøyd når min kropp ikke ville lage sånne knase knekke lyder når ho ville og det resulterte i mer styrke i takene for hennes del. Samtidig lagde ho sånne smattelyder med tunga oppe i ganen vettu sånn som er internasjonalt for 'nei å, nei å, nei...' Bevares, selv Espen synes dette var litt i heftigste laget og er også skeptisk til en time med "massasje". Jeg følte meg litt som en skrøplig fugleunge etterpå, burde ikke folk flest tåle såppas? Dagen etter våknet jeg av at leggene føltes såre. Og var det itte det jæ tenkte... Joda, leggene er fulle av blåmerker etter massasjen. Jeg er ikke av den typen som får blåmerker bare man tar på meg, derimot skal det mye til. Jeg kan slå meg nesten helseløs og ikke få noe blåmerke i det heletatt, men nå ser jeg mishandla ut, sexy.

Det finnes massasjekurs her, det kan jo være noe for meg. Espen synes dette er en fabelaktig god ide. Kan du skjønne hvorfor han er så ivrig? Ikke vet jeg ;) Jeg er ikke spesielt sterk, kanskje spesielt svak egentlig for å være helt ærlig med deg. (Skal jobbe litt med det) Jeg spør gjerne om hjelp når jeg skal åpne et syltetøyglass (de gammeldagse da ikke de nye fancy med sånn roterende ring på jeg er jo ikke helt evneveik) og jeg kjenner helt klart min egen styrke så de som blir massert av meg vil nok ikke trenge å bekymre seg for helsemessige skader.

Ved første øyekast på turoperatørene rundt byen her finnes det både turer for å besøke både tigre og elefanter. Jeg er skeptisk, dette er dyreplageri på høyt nivå og noe jeg såklart ikke støtter, samtidig har vi jo alle vært i dyrehager. Det er heller ikke gunstig for dyr i det heletatt og dyre handel er en stor og veldig dyster buisness. Jeg må nok lese mer om de ulike stedene her før jeg eventuellt velger å dra på noe sånt. Om det finnes noe sånt som i Borneo hvor man lærer dyrene å klare seg i naturen alene er det noe jeg er villig til å se nærmere på. Dette vil også gjøre besøket mindre turistvennlig, altså ikke noe riding på elefanten, men da går i allefall ikke pengene mine til de grusomme folka som stikker de med kniv.

Det finnes en king cobra village her også, det er nok også dyremishandling, men den lille buddisten inni meg sliter mer med å føle medlidenhet med slanger enn elefanter og tigre. Hmm, en ting er i allefall sikkert, dit skal jeg ikke om det er dyremishandling eller ei, det valget er ikke så vanskelig å ta.