Før vi dro fra Ubud satte vi i gang et lite bakeprosjekt. Mark, hundepasseren hadde bakt både brownies og cookies og dermed lurte vi på hva vi kunne bake. Egentlig kan man i teorien bake alt mulig, men (og det er et stor MEN her) er det mulig å finne alle ingrediensene? Vi bestemte oss for Oreokake. Oreokjeks finnes jo, det samme med melis, smør, fløte, kremost og sukker. Det eneste som manglet var sjokolademousse. Mark mente han hadde sett det i butikken dermed var det hele klart for shoppingtur. Vi fant alt bortsett fra sjokolademousse. Her kommer den kreative løsningen. Vi kjøpte sjokoladepudding (gelatinbasert) og håpet av vi kunne trylle den til en mousse. Det er ikke selvsakt sånn som hjemme at man finner bolle, visp, slikkepott, sleiv, kjevle eller kakeform på et kjøkken. Så vi måtte være svært kreative hele veien, ikke bare moussen som egentlig var en pudding. Hvilket leder meg igjen til denne puddingen. For å få en pudding fluffy (luftig om du vil) så googlet selvfølgelig mr. Google (les: Espen) ulike alternativer. Vi landet på denne varianten: lag puddingen som det står på pakken og la den stivne litt. Pisk krem (vanskeligere enn du tror, det kommer jeg til om litt) og rør den inn i puddingen. Rør i puddingen (med kremen i) mens den stivner for å røre inn litt bobler så den blir fluffy. Dette så faktisk ganske bra ut, det både så ut som og smakte som en sjokolademousse, det var bare synd da at den ikke oppførte seg som en. Ja, i ettertid burde jeg sett denne komme. Det er en grunn til at forholdet på pakken er som det er, nemlig for at det skal stivne. Jepp, suppa stivna ikke, flott! Denne kaka lages jo i lag og ettersom dette er det tredje av fire lag så var vi jo så nære ved å lykkes. Løsningen ble å sette kaka i fryseren, da vil den jo naturligvis stivne, bittelitt mye kanskje, men pytt pytt. Det ble en Oreo iskake og var slett ikke så værst. Tilbake til kremen så vet jeg ikke om du har prøvd å piske krem i 30 grader pluss, men det er akkurat som om fløten overhodet ikke er så sugen på å bli krem. Det gjør det naturligvis ikke enklere at du ikke har en skikkelig bolle (size does matter her). Vi hadde heller ingen visp og piske krem med gaffel er uaktuelt. Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe mange spisepinner og sette de sammen med en strikk i den ene enden så man får en sånn gammeldagsvisp vettu. Heldigvis kunne Mark trylle frem en stavmikser, riktignok ikke med visp, bare kniver på. Dingsen går da fort rundt og jammen tror du ikke at det ble krem av det, hurra! Dermed kunne vi be alle naboene våre på kake, de ble veldig glad :) Hvis man skal strekke strikken litt vel langt så er det jo en raw cake. (For all del er det ikke en vegan raw cake for da hadde "osten" vært laget av fordervede cashewnøtter og smakt heslig.) Njæ, ikke helt raw da, for osten er jo behandlet og kjeksen er jo behandlet og sikkert sjokoladepudding/suppe/mousseen også. Men der vi laget den var den ikke i kontakt med en eneste varmekilde. Den er heller ikke bra for deg verken før eller etter yoga. Kanskje jeg burde finne en oppskrift på en sjokoladekake som er bra for deg og som det går an å lage uten for mye styr på kjøkkenet? Hmm... Så var det klart for avreise, flyet gikk seint på kvelden noe som gjorde at vi rakk å drikke kaffe med Malin, Felicia og PT på det fancy kaffestedet Seniman på morgenen. De har kommet til Ubud etter å ha vært på Gili litt lengre enn oss. Vi har møttes både på Taco Casa for margaritas og meksikansk mat og på en resturant som heter Kebun for nydelig mat og en vidunderlig flaske med argentinsk rødvin. Det er den første rødvinen siden vi reiste hjemmefra og det var eventyrlig. Grunnen til dette er at vin i Indonesia er latterlig dyrt, altså norske priser på resturant og det passer ikke budsjettet desverre. Nå derimot delte vi en flaske med jentene og da ble det ikke så ille. Vi spiste lunsj med Giada på Clear Cafe en super populær raw/vegeriansk resturant som også Espen finner noe godt på ;) Deretter gikk turen hjem for å pakke siste rest. Da vi suste igjennom Ubuds gater for siste gang på scooteren føltes det trist og spennende samtidig. Trist fordi jeg ikke vil dra, det er så mye spennende med denne byen. Det er masse mer jeg vil gjøre og ikke minst er det en fantastisk by å bare være i og ikke gjøre stort. Bare sose rundt og kjenne på stemningen, sitte på kafe og se på alle de snåle og utrolig frie menneskene. Spennende fordi nå skal vi reise til neste sted, neste land. Thailand blir nok bra, i har bare vært i Bangkok tidligere og nå skal vi til Chiang Mai. Chiang Mai ligger et godt stykke lengre nord enn Bangkok og folk som har vært her sier at folk nord i Thailand er mye hyggeligere enn de lengre sør. Jeg håper dette stemmer for nå er jo vi blitt bortskjemt med indonesere som er superhyggelig. Kanksje de lengre sør er drittlei turister? Kanskje charter turister ikke er så allrighte når de er på ferie? Av en aller annen grunn opplevde vi at det var motsatt når vi var i Vietnam for noen år siden. Folkene ble mer og mer hyggelig jo lengre sør vi kom. Det er mye turister i Vietnam også, men ikke like mange som i Thailand vil jeg tro. Er det sånn i Norge også? Er folk hyggeligere nordpå enn i sør? Hva tror dere? Uansett blir det spennende å se hva Thailand har å by på. Vi vet at vi kommet tilbake til Ubud, vi har bare ikke noen eksakt dato, men tilbake skal vi :)