Vi har blitt kjent med en fantastisk gjeng her på resturanten Tip Top. Det har vært en gjeng som har vært veldig sosiale og lette å komme i prat med. De kommer fra ulike steder, de har ikke reist sammen, men på magisk vis fant vi liksom alle tonen. Jeg har allerede fortalt om noen av de, men ikke om Jonty og Kay. De bor begge i London, Kay jobber som advokat, han er en doktor som har gått av med pensjon. Kay har en katt som faktisk heter Zelda som vår katt, det har verken ho eller vi hørt om før så det var artig. Jonty er opptatt av matlaging og en kveld laget han Cottage Pie. Det var virkelig noe av det bedre jeg har spist på veldig veldig lenge. Mannen har altså funnet frem de 4 beste oppskriftene for pasta bolognese som han egentlig synes er en litt kjedelig, og brukt det beste fra de alle og laget en egen oppskrift. Denne oppskriften er derfor nøye utviklet og gjennomtenkt av noen som virkelig er interessert i mat. Cottage Pie er rett og slett den kjøttsausen til Bolognes med potetstappe på toppen. Retten tar gode 5 timer å lage og jeg har jammen i meg fått oppskriften også :) Ved siden av interessen for mat har han interesse for god kaffe som han får fra Etiopia. Om ikke dette var nok lærer han seg kinesisk eller Mandarin om du vil på hobbybasis. Han viste meg hvordan han brukte en app på telefonen som en slags ordbok. Det er jo mange tusen tegn så det er nok vrient å lære seg vil jeg tro. Han sier han gjør dette i steden for kryssord.

Det var vanvittig praktisk at han var lege, for Espen har fått et sår på foten som ikke vil gro. Jeg mistenkte også at det har blitt en aldri så liten infeksjon i tillegg. Det er jo typisk for tropiske strøk, ukjente bakterier og mye fuktighet. Han kunne derfor ta en titt og bekrefte infeksjonen, men at kroppen kom til å rydde opp i dette selv hvis vi klarte å holde det rent, tørt og fri for fluer. Howard har masse førstehjelpsutstyr og vips var Espens fot både renset, desinfisert og plastret.

Vi har møtt et annet par på vår alder fra Nederland og han har bodd flere ganger i den lille landsbyen Nyuh Kuning ved Ubud hvor vi har bodd, rare greier. Noe som også er rart er at vi har møtt et par fra Spania som nesten har eksakt samme reiserute som oss. De vil være på Bali når vi er der og dra til Gili bare noen dager etter oss. Da vil vi sikkert treffe de igjen.

Paret fra London som jeg fortalte om sist skal reise videre til Australia og Argentina etter det. I Argentina skal de ta et 3 ukers intensivt spanskkurs som jeg synes høres veldig spennende ut. Skulle ønske jeg kunne gjøre det.

Et annet par var fra Australia og var sportslige og leide terrengsykler en dag for å sykle rundt til ulike strender. Den ene sykkelen gikk i stykker underveis og de var strandet en stund i ingenstedsland før de tilslutt ble hentet.

En mann fra England leide kajakk. Han var uheldig og møtte på en stor bølge på turen. Kajakken (som ikke var en havkajakk) ble full av vann og forliste. Han måtte da svømme i over en halvtime mot land. Der han gikk i land var det bare store steiner og med store steiner og store bølger kunne dette fort ikke gått så bra. Han fikk riktignok timet dette så det gikk greit, men ikke en artig opplevelse. Han hoppet så fra stein til stein for å komme inn til land og gikk langs stranden i over en halvtime til før han kom frem til resturanten. Litt skjelven og forskrekket kom han seg fort stakkars.

Dette forteller muligens at det er på tide med en oppgradering av utstyret ved resturanten. Men servicen er det ikke noe å si på. Selv om vi ikke bor inne i regnskogen hvor de har rom har Howard flere ganger kjørt oss hjem om kvelden før han stenger resturanten. Ikke dårlig med tanke på at vi bor hos konkurrenten hans. Vi spiser nesten bare på Tip Top da siden de er de eneste som lager god mat :)

Forrige kveld satt vi alle sammen på resturanten og spilte et artig spill som heter Funglish. Man får utdelt et ord også må man via kortene på bordet beskrive hva ordet er. Veldig artig med en så stor gruppe så vi deltok par etter par.

Det som var litt snodig i går var at alle disse skulle reise videre samtidig. Vanligvis er det alltid noen som drar og noen som blir, men ikke nå. Så i går kveld når vi kom til middag var det ingen vi kjente igjen. Mens vi ventet på maten spilte vi en runde sjakk. Det har blitt vår nye hobby. Tydelig inspirert av Magnus så klart, men ikke på langt nær så god. Når vi spilte fikk vi selskap av barna fra nabobordet. De har nettopp kommet og jeg tror de er fra Brunei. Med tydelige flashbacks fra biljarden i Sandakan er jeg redd for at de alle hadde banka oss i sjakk. De var ganske små, (tipper 5-8) 3 søsken og de hadde tydelig peiling på sjakk. Om ikke annet kan vi jo kanskje slå de i Jenga hvor man ikke trenger et glødende intellekt for å vinne :)

På stedet der vi bor som heter Tommy's Place kom det er gruppe på 5 kinesere her om dagen. De lager mer støy enn en vanlig skoleklasse, har med seg egen mat og drikke på resturant og tar generellt mye plass. De lager et vanvittig støy fra de våkner (rundt 6.30) til de har reist. Utenom dette må jeg si at de er et festlig skue på stranda. Fullt utstyrt i badetøy og da mener jeg tøy og ikke drakt. Selvlysende oransje redningsvest (med krave på) gjerne en rosa stråhatt med strikk under haka og paraply. Ser du de for deg nå? Bra! Når de virkelig skal bade tar de av hatten, legger paraplyen fra seg og går uti til vannet rekker dem til knærne. Skulle tro de skulle bade noe veldig ettersom de føler behovet for redningsvesten, men neida, de stopper der, med vann til knærne. Det er tydelig forskjell på kinesere og fiskere fra Narvik som ikke tar på seg redningsvest selv om man blir truet med fengselsdom :) Og da er det snakk om ute på öppna havet ikke ved vassing!

Det har vært litt størrelse på bølgene de siste dagene og Espen har lekt seg. Det har kommet surfere fra fjærn og nær for å kaste seg i havet. Stor stas å se på, slitsomt å bade i om du spør meg, men likevel ikke noe behov for redningsvest altså :)

En kveld var Howard opptatt med andre saker så vi gikk hjem i mørket. Siden det er så lite lysforurensning her er det masse stjerner å se på veien hjem. Det er nesten fristende å si at det er mange flere stjerner her enn hjemme. Ja, det er jo bare tull, men det er sjelden vi hjemme er på steder med så lite lys rundt oss, derfor kommer det ennå bedre frem her. En annen artig sak du kan se om kvelden er ildfluer. Det er som på film, utrolig artige fluer som lyser i mørket. Endelig et insekt som det er litt stas med tenker jeg da :)