Forrige helg leide vi bil på Bali. Vi hadde lyst til å se nordsiden av øya og vi har hørt at det skal være fint. Så med en pitteliten bil og et kart la vi ut på eventyr. Det er starten på regnsesongen nå hvilket betyr at det kan komme noen skurer i innlandet, men det er som regel bra ved kysten. Oppe i fjellene var det derfor litt grått og det kom noen dråper med regn, men straks vi kom oss til Lovina, en by på nordsidenble det fint. Der spiste vi lunsj, turens dyreste og dårligste pizza på en veldig møkkete resturant, ja ja. Sulten vant så vi håpet bare på at vi ikke kom til å bli veldig dårlig av det, lite sannsynlig med en godt stekt pizza, men ville helt klart ikke spist sjømat der. Lovina var fint, men litt øde. Det manglet nok litt turister for selgerne her for de var jammen innpåslitne. Vi tok en titt på stranda, kikka på fiskebåtene og takket for oss.

Etter lunsj, kjørte vi videre mot vestsiden av øya, vi hadde sett oss ut en liten plass som skulle være fin, med flere hoteller. Pemuteran heter det og har det som visstnok skal være verdens største reef project med biorock. Det vil si at de her tilfører en veldig lav spenning til steiner i havet som korallene vokser på, det gjør at korallene vil vokse fortere enn normalt. (Det er i allefall sånn jeg har forstått at det fungerer) Det er mye koraller som er ødelagt av både fiske, dykkere og ellers annen turisme. Det er viktig at vi ikke ødelegger mer av det og beskytter det vi har igjen.

Rett ved stedet de driver med korallprosjektet sitt valgte vi å bli over. Det var et passelig fint resort med mulighet for både snorkling og dykking, men det var langt på dagen så vi nøyde oss med en liten strekk på stranda og et bad i havet. Pappan til Amund sier at man aldri angrer på et bad. Men dette badet var mer enn nydelig etter en dag i bil. Det er et sånnt resort som man har et eget lite hus, ikke rom og jeg var så glad når vi fikk utendørs bad. Jeg synes det er helt nydelig å dusje ute. Stedet var fullt av tyskere (tipper en tysk pakketur). Det var underholdning til middagen (balinesisk dans) og tyskerne benyttet sjangsen til å filme og ta bilder med iPadene sine.

Trafikken var grei over fjellet, eller det vil si som forventet. Men mot vestsiden ble det mer og mer tungtrafikk. De er lastet langt over det de burde og kjører derfor kun i 20 km/t i oppoverbakkene. Det blir det mye forbikjøringer av og desverre ikke av det hyggelige slaget. Det er naturlivis ingen hindring i å kjøre forbi selv om det kommer andre traikkanter i møte, de flytter seg sikkert når de ser du kommer. Om det er en sving eller bakketopp vil det jo helst gå bra vil jeg tro de tenker, mens jeg sitter med hjertet i halsen på venstre side av det lille tyttebæret av en bil vi kjørte. Tungtrafikken kommer fra fergen som fører de fra Java til Bali, men desverre som resten av trafikantene finnes det ingen kjøreopplæring og de går gjerne på ulike typer dop for å holde seg våkne igjennom den lange arbeidsdagen. Ja, det er mye rart, men vi klarte oss fint, vi ble heller ikke stoppet av politiet, men vi hadde forberedt oss med flere ulike sigaretter og 'lommepenger' til den korrupte tjeneren.

Nedover vestkysten stoppet vi på et par surfestrender for å titte og ta litt bilder før vi vendte nesa mot Ubud igjen, det var deilig å komme hjem etter to dager i stressende trafikk.