Det var en trist dag her i går. Den ene valpen til Sue har vært syk og dyrlegen har vært her flere ganger. Når han var på besøk hos oss på verandaen en ettermiddag hørtes det ut som han fikk noe i halsen og han hosta så fælt. Så kasta han opp, tissa på seg, bæsja på seg under noe som for meg så ut som et eller annet anfall, men ikke epilepsi tror jeg. Vi ropte på Sue og ho kjørte han til veterinæren med det samme, der måtte han bli natten over. Dagen etter når Sue skulle gjøre seg klar for å hente han ringte de fra dyrlegekontoret for å si at de var så lei seg, men at han raskt hadde blitt så syk at de måtte avlive han med det samme uten at Sue rakk å ta farvel. Uff, søte Moose, han hadde fått en eller annen sykdom som de beklageligvis hadde oversett når de har besøkt han og dermed døde han av det. Det er trist og den andre valpen, broren til Moose, Hamilton er nå alene igjen av hele kullet på 5. Han er både trist og hyperaktiv for nå har han mistet lekekompisen sin. Jeg har kjøpt en ball til han i dag så håper jeg han kan leke litt med den.

Senere samme dag har ho som visstnok eier kattene kommet hjem fra en tur til Gili og gav bort de to små søte oransje kattungene som har lagt sin elsk på Espen :( En tristere dag dyremessig skal du lete lenge etter... Jeg og Espen satt på vår egen veranda litt lange i maska og bivånet det hele.

Når det gjelder hundene her på Bali så skal man lete lenge etter en mer happy gjeng. De går løse alle sammen, men mange har halsbånd. De løper etter hverandre, biler og mopeder, smiler og loggrer konstant. Det var nok en tid hvor hunder på Bali ikke fikk så mye kjærlighet, de har ikke husdyr her som vi har hjemme. Det er ikke en naturlig del av familien på samme måte som hos oss. Det er forøvrig et par frivillige organisasjoner for både hunder og katter her på Bali som hjelper de som ikke har det godt og desverre er det nok mange av de.

Du kan se de her:

http://www.bawabali.com/

http://www.balistreetdogs.org.au/

http://villakitty.com/